Nå ønsker Arbeidstilsynet bedre rutiner for forebygging. Det opplyser tilsynet selv i en pressemelding.
Hvert år blir en stor andel av norske arbeidstakere utsatt for kjemikalier. Mange av disse stoffene kan være helseskadelige – på kort eller lang sikt.
– Vi ser at mange virksomheter tar for lett på den risikoen som farlige stoffer utgjør, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
Ett av fem lungekrefttilfeller skyldes jobb
Hvert år får 3000 nye nordmenn arbeidsrelatert kols, og om lag 200 personer dør av sykdommen årlig. 10–15 prosent av alle astmatilfeller som oppstår i voksen alder, skyldes eksponeringer på jobb. Og dette er bare noen av sykdommene folk får.
Det anslås at hvert år får 220 nordmenn kreft på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dette gjelder langt flere menn enn kvinner. Hele 20 prosent av alle tilfeller av lungekreft skyldes arbeidet.
Les også: Her er alt du trenger å vite om erstatning for yrkessykdom.
Ifølge Vollheim tar det ofte lang tid før sykdommene viser seg. Noen ganger kan det ta flere tiår fra man har pustet inn eller vært i kontakt med stoffene, til det slår ut som kreftsykdom.
– Mange arbeidsgivere og arbeidstakere vet ikke at sykdommene skyldes at de håndterer farlige stoffer i arbeidshverdagen, sier Vollheim.
Les også: Slik søker du om yrkesskadeerstatning fra NAV
Les også: Dette må du vite om yrkesskadeforsikring
Les også: Slik vurderer NAV om du har en yrkesskade
Les også: Her er særfordelene du har krav på ved yrkesskade
Støv, gass, røyk og væsker
Farlige stoffer kan blant annet føre til kreft, skader på hjerne og nervesystem, hudsykdommer, allergier, luftveissykdommer som astma, kols, rhinitt, asbestose og silikose, fertilitetsproblemer og fosterskader under svangerskap.
Eksempler på stoffer som kan skade helsa, er støv fra stein og sand, mel og tre. I tillegg kommer gass, røyk og væsker som vi puster inn eller har hudkontakt med, for eksempel sveiserøyk, dieseleksos, og stoffer som brukes ved rengjøring, desinfeksjon og smøring.
Mange av disse er stoffer vi ikke nødvendigvis tenker på som skadelige i små doser, men summen og varigheten av eksponering kan være farlig, forklarer Vollheim.
Grupper som ofte er særlig utsatt, er kvinner, unge arbeidstakere og utenlandske arbeidstakere. I tillegg er risikoen stor for arbeidstakere som har fått mindre opplæring og informasjon, for eksempel innleide og midlertidig ansatte.
Les også: Slik går du frem i en erstatningsssak
Les også: Du får ikke erstatning hvis kravet ditt foreldes
Etterlyser bedre rutiner for forebygging
Arbeidstilsynet jobber nå med å øke bevisstheten rundt farlige stoffer. I Norge er arbeid med slike stoffer regulert i arbeidsmiljøforskriftene. Den europeiske kampanjen “Gode arbeidsplasser håndterer farlige stoffer” skal bidra til at flere virksomheter jobber systematisk med å forebygge skader og sykdom.
– Det er viktig at arbeidsgiver etablerer rutiner og en god kultur for å forebygge risiko. Dessverre ser vi at en del arbeidsplasser mangler rutiner for godt HMS-arbeid, at rutinene ikke blir fulgt, og at kunnskapen ikke blir videreført til nye og unge arbeidstakere.
Dette gjelder for eksempel asbest, som lenge har vært kjent som helseskadelig. Mange virksomheter i bygg- og anleggsbransjen har god praksis rundt dette, men nå ser Arbeidstilsynet likevel at mange unge ansatte mangler både kunnskap om helsefare og rutiner for arbeid med asbest. Dermed blir mange utsatt for unødvendig og ulovlig risiko.
– Det viser at forebyggingsarbeid må foregå systematisk og kontinuerlig, og ikke i rykk og napp, sier Vollheim.
Arbeidsgiver har ansvaret
Det er arbeidsgiver som har ansvar for at ingen blir eksponert for stoffer som kan føre til helseskade. Hvis det ikke er mulig å fjerne stoffene helt, må arbeidsplassen ha riktig ventilasjon, og arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakerne både har, får opplæring i bruk, og at de bruker tilpasset personlig verneutstyr.
Målet er å sikre at risikoen i størst mulig grad håndteres ved kilden og å gjennomføre tiltak som beskytter en gruppe arbeidstakere på en systematisk måte.
– Uansett tiltak er det helt nødvendig at arbeidsgiver har kunnskap om helsefaren ved farlige stoffer og sørger for at ansatte får opplæring og informasjon om dette. Det er lettere å følge rutiner når en har kunnskap om risikoen og skjønner alvoret, sier Vollheim.