Alle arbeidstakere i Norge har krav på erstatning dersom de skader seg eller blir påført yrkessykdom mens de er på jobb for sin arbeidsgiver på arbeidstedet i arbeidstiden.
– Alle arbeidsgivere har i utgangspunktet en plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, sier advokat Tor Ingebrigtsen til dinerstatning.no.
Tor Ingebrigtsen er partner i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og har over 25 års erfaring som ekspert på yrkesskade og erstatning.
Staten er unntatt fra forsikringsplikten, og departementet kan samtykke i at også kommuner og fylkeskommuner unnlater å tegne yrkesskadeforsikring.
– Disse organene er da selvassurandører, og arbeidstaker kan gå direkte på arbeidsgiver med sitt krav, sier Ingebrigtsen.
Dersom arbeidsgiver ikke har tegnet forsikring, plikter Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF) å behandle erstatningssaken og gi deg tilsvarende erstatning.
– Arbeidsgiveren er ikke ansvarlig overfor arbeidstakeren. Du er altså ikke i et motsetningsforhold til din arbeidsgiver med mindre han eller hun forsettlig har forvold skaden eller sykdommen, forteller Ingebrigtsen.
– Arbeidsgiver har derfor ikke noen grunn til å holde igjen opplysninger eller til å forsøke å begrense aktivitet for å hjelpe deg dersom du blir skadet i arbeid, påpeker han.
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning for personskade
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning for yrkesskade
- Les mer: Her er listen over yrkesskadene som normalt gir deg erstatning
Presisering av arbeidsgiveres plikt til å tegne forsikring
For utenlandske statsborgere ansatt hos arbeidsgivere som har hovedkontor i utlandet, og som driver virksomhet i Norge eller på norsk kontinentalsokkel gjelder yrkesskadeforsikringsloven i den utstrekning arbeidsgiveren plikter å betale arbeidsgiveravgift til Norge.
– Dersom man jobber i utlandet for den norske stat, en kommune eller en fylkeskommune, er det et vilkår for å få erstatning at man er medlem av Folketrygden eller at arbeidsgiver er pliktig til å betale arbeidsgiveravgift for deg, sier advokaten.
Ingebrigtsen forteller at yrkesskadeforsikringen også gjelder for arbeidstakere ansatt på skip og borerigger og andre flyttbare innretninger registrert i norsk ordinært skipsregister eller i norsk internasjonalt skipsregister.
Hvis skipet eller riggen er registrert i internasjonalt register gjelder loven hvis du er ansatt hos arbeidsgiver her i riket, forteller han.
Men dersom du er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet ombord på turistskip registrert i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) gjelder ikke loven for deg.
– Utenlandske statsborgere som er arbeidstakere på skip registrert i utenlandsk skipsregister, på skip registrert i NIS eller er arbeidstakere hos utenlandsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet om bord på skip i utenriksfart er heller ikke dekket av loven, forteller erstatningsadvokaten.
Hva er en yrkesskade?
For at skaden skal bli godkjent som yrkesskade må den skje ved en kort tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i ditt arbeid.
– Dette gjelder både for fysiske og psykiske skader. Forståelsen av begrepet skade er gjenstand for vanskelige juridiske og medisinske avveininger som krever kompetanse og erfaring å håndtere, forteller erstatningsadvokaten.
- Les også: Slik søker du om yrkesskadeerstatning fra NAV
- Les også: Her er særfordelene du har krav på ved yrkesskade
- Les også: Slik går du frem i en erstatningsssak
Hva er en yrkessykdom?
Etter yrkesskadeforsikringlovens paragraf 11b dekkes også sykdom som er likestilt med skade. Hvilke sykdommer som dekkes under loven her er regulert i en egen forskrift (listesykdommer).
Forskriftene lister opp hvilke sykdommer som godkjennes som yrkessykdom. Etter paragraf 11c kan også andre sykdommer enn de som fremkommer i listene gi erstatning dersom disse skyldes påvirkning av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.
– Dette er en sikkerhetsventil som fanger opp sykdomstilfeller som det er rimelig å godkjenne som yrkessykdom, men som ikke omfattes av listesykdommene, sier han.
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning for yrkessykdom
- Les mer: Her er listen over yrkessykdommene som normalt gir deg erstatning
Hvilken erstatning har du krav på?
Under yrkesskadeforsikringen kan du ha krav på følgende typer erstatning:
- Ménerstatning
- Individuelt vurdert dekning av påløpte og fremtidige skaderelaterte utgifter
- Individuelt vurdert lidt inntektstap
- Standardisert fremtidig inntektstap
- Tap av forsørger.
– Du har krav på såkalt «full erstatning», uten hensyn til om noen er skyld i skaden, påpeker Tor Ingebrigtsen.
Les mer: Her er alt du trenger å vite om ménerstatning
Erstatningsutmålingen reguleres av «Forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring».
Dersom du er ansatt i stat eller kommune kan du velge om du vil benytte erstatningsmuligheten i yrkesskadeforsikringsloven eller erstatning under Hovedtariffavtalen (HTA).
- Les også: Slik vurderer NAV om du har en yrkesskade
- Les også: Du får ikke erstatning hvis kravet ditt foreldes
- Les også: Yrkesskadedekning under Hovedtariffavtalene
Hvordan går du frem dersom du blir skadet eller syk på jobben?
Sørg for å dokumentere hendelsen(e) eller påvirkningen av for eksempel skadelige stoffer.
– Dette kan du gjøre ved å få uttalelser fra vitner, melde fra umiddelbart til arbeidsgiver, be om kopi av arbeidsgivers meldinger av skaden til Arbeidstilsynet og NAV samt eventuelt til politiet dersom dette anses nødvendig, anbefaler advokaten.
Krav kan foreldes
Husk at et krav kan foreldes. Ingebrigtsen anbefaler deg derfor å agere så raskt som mulig etter ulykkeshendelsen eller etter at du er blitt klar over yrkessykdommen.
– Dette vil også gjøre det lettere å sikre bevis i saken. Yrkesskadeforsikringslovens paragraf 15 regulerer foreldelse i disse sakene, sier erstatningsadvokaten.
Foreldelse inntrer tre år etter at du fikk eller burde skaffet deg tilstrekkelig kunnskap om skaden og det forhold som begrunner kravet, det vil si kunnskap om skaden/sykdommen i seg selv, at skadehendelsen kvalifiserer for erstatning og hvem som er ansvarlig.
– Arbeidsgiver har plikt til å melde skaden til NAV innen ett år etter at ulykken skjedde eller etter at du ble klar over sykdommen. I den grad du kan bør du derfor sjekke at arbeidsgiveren har gjort dette, sier Ingebrigtsen.
Du har krav på å få dekket kostnadene til advokatbistand
Ifølge advokaten reiser yrkesskadeforsikringssakene ofte kompliserte juridiske og medisinske problemstillinger.
– Det er derfor ikke tvil om at svært mange av de som skades i arbeid har behov for kvalifisert advokatbistand for å få den erstatningen de har krav på. Det er derfor viktig å være klar over at yrkesskadeforsikringsselskapet plikter å dekke skadelidtes rimelige og nødvendige advokatutgifter i disse sakene, avslutter Tor Ingebrigtsen.