– Overgangsstønad skal sikre deg som har aleneomsorgen for et barn inntekt i en periode slik at du kan bli i stand til å forsørge deg selv ved eget arbeid, sier advokat Tonje Giertsen til dinerstatning.no.
Hun er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på trygderett og erstatningsrett.
For å ha rett til overgangsstønad må du oppfylle en del grunnvilkår. For det første må du ha vært medlem i folketrygden de siste tre årene, og du og barnet må oppholde dere i Norge.
– Du må også være ugift, skilt eller ha søkt om separasjon samt være alene om omsorgen for barnet, forteller Giertsen.
Du anses ikke å være alene om omsorgen for barnet dersom du har et forhold til den andre av barnets foreldre, dersom du har samboer eller dersom du tidligere har mottatt stønad til enslig mor og far og får et nytt barn med samme partner.
– Det kan gis unntak for noen av disse vilkårene. Nærmere informasjon om unntakene finner du på NAVs hjemmeside, sier advokaten.
NAV krever aktivitetsplikt
Dersom barnet ditt er over ett år må du være i yrkesrettet aktivitet dersom du skal ha rett på overgangsstønad.
Aktivitetsplikten kan oppfylles ved at du enten;
- Er i minst 50 prosent arbeid
- Er registrert som reell arbeidssøker hos NAV
- Er i minst 50 prosent utdanning som NAV har vurdert som nødvendig og hensiktsmessig for å få eller beholde arbeid
- Etablerer egen virksomhet
– Det foreligger ikke aktivitetsplikt dersom barnet ditt er under ett år. NAV kan videre gjøre unntak fra aktivitetsplikten dersom du eller ditt barn har en sykdom som forhindrer deg i å søke eller ta arbeid eller utdanning, sier Tonje Giertsen.
Det samme gjelder dersom du ikke har fått tildelt barnehageplass og har klart å skaffe tilfredsstillende tilsyn med barnet. Innvilgelse på dette grunnlaget krever at du dokumenterer at du har søkt om oppstart i barnehage fra måneden etter at barnet fylte ett år.
Dersom du uten rimelig grunn har sluttet i arbeid de siste seks månedene før du søker om stønad, vil du ikke ha rett på overgangsstønad.
Dette får du i overgangsstønad
Overgangsstønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp. Per 1. mai 2017 er grunnbeløpet på 93.634 kroner, hvorav 2,25 G utgjør 210.676 kroner.
– Stønaden skattlegges som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. Det utbetales ikke feriepenger av overgangsstønaden, påpeker Giertsen.
Dersom du har eller forventes å få annen stønad fra NAV eller inntekt, reduseres overgangsstønaden. Er den forventede inntekten i løpet av en 12 måneders periode lavere enn halvparten av grunnbeløpet, skal ikke overgangsstønaden reduseres.
Overstiger inntekten et halvt grunnbeløp, reduseres overgangsstønaden med 45 øre for hver krone du tjener.
– Dagpenger, sykepenger, stønad ved barns og andre nærstående sykdom, arbeidsavklaringspenger, svangerskapspenger, foreldrepenger og omsorgslønn er likestilt med arbeidsinntekt, sier advokaten.
Hvor lenge kan du motta overgangsstønad?
Overgangsstønad kan ytes i til sammen tre år frem til ditt yngste barn blir åtte år. Har du mottatt overgangsstønad i tre år tidligere, kan du i tillegg ha rett til overgangsstønad for ett nytt barn fra inntil to måneder før ventet fødsel og frem til barnet har fått barnehageplass.
Det finnes også muligheter for å få utvidet stønadsperioden;
- Dersom du er i nødvendig og hensiktsmessig utdanning kan perioden utvides med inntil to år fram til det yngste barnet er åtte år
- Dersom du er i nødvendig og hensiktsmessig utdanning og har omsorg for flere enn to barn eller du ble alene med omsorgen for barn før du fylte 18 år kan perioden utvides med inntil tre år fram til det yngste barnet er åtte år
- Perioden kan på visse vilkår forlenges ut skoleåret i påvente av arbeid, skoleplass, tilsynsordning
- Perioden kan på visse vilkår forlenges fram til barnet fyller 18 år, dersom barnet ditt krever særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer
Dersom du mottar redusert overgangsstønad må du være klar over at du bruker av stønadstiden fullt ut.
Opphør av ytelse
Hvis du uten rimelig grunn slutter i arbeid, nekter å ta imot tilbud om arbeid, unnlater å gjenoppta et arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta på arbeidsmarkedstiltak, unnlater å møte ved innkalling til NAV kan du miste stønaden.
Bortfallsperioden vil trekkes fra den innvilgede stønadsperioden.
– For raskest mulig saksbehandling er det viktig at du fyller ut alle punkter i søknadsskjemaet samt sender med nødvendig dokumentasjon. Hvilken dokumentasjon som kreves fremkommer av skjemaveilederen, sier advokaten.
Meld fra om endringer
Skjer det endringer som har betydning for din rett til stønad, må du melde fra til NAV.
Endringer som kan ha betydning, kan for eksempel være;
- Endret arbeidsinntekt eller arbeidssituasjon
- Du avbryter utdanningen
- Du ikke lenger er arbeidssøker
- Du inngår samboerskap eller gifter deg
- Du venter nytt barn
- Du flytter eller skal oppholde deg i utlandet
Hvilke endringer det er viktig å melde fra om fremkommer av vedtaket om innvilgelse av overgangsstønad og dens vedlegg.
– Har du gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger kan du miste retten til stønad i inntil tre måneder. Ved gjentakelse øker perioden til seks måneder, sier advokat Tonje Giertsen.
Les også: Dette skjer hvis du ikke melder fra om endringer til NAV