– Vi blir jevnlig kontaktet av personer som har mottatt krav om tilbakebetaling fra NAV, fordi de ikke har meldt fra om endringer som kan ha betydning for ytelsen og beløpet de får utbetalt, sier Tonje Giertsen til dinerstatning.no.
Tonje Giertsen er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatningsrett og trygderett.
For de fleste ytelser som utbetales fra NAV stiller nemlig krav til bruker om å melde fra dersom det skjer endringer i for eksempel livssituasjon eller inntekt.
Det er ytelsen som avgjør
Hvilke endringer du skal melde fra om, avhenger av hvilken ytelse eller stønad du mottar.
– Endringene du plikter å melde fra om, fremkommer av vedtaksbrevet for den aktuelle ytelsen. Det er derfor viktig at du leser vedtaket og eventuelle vedlegg som omhandler dine rettigheter og plikter godt når du blir innvilget en ytelse, sier Giertsen.
Her er noen situasjoner som kan påvirke utbetalingen din:
- Dersom du blir frisk, helt eller delvis
- Du tjener mer eller mindre enn du tidligere har oppgitt til NAV. I noen tilfeller kan også ektefelles/samboers inntekt ha betydning.
- Det skjer endringer i din sivilstatus, som for eksempel inngåelse og opphør av ekteskap, partnerskap og samboerforhold, eller dødsfall.
- Familiesituasjonen endrer seg, at du får barn, barn flytter eller forsørgelse opphører
- Du planlegger opphold eller flytting til utlandet
– Hvis du er usikker på om endringene kan ha betydning for beløpet du får utbetalt må du kontakte NAV for veiledning. Du har krav på veiledning om hvilke rettigheter og plikter du har, sier advokaten.
Kan kreve tilbakebetaling
Dersom du mottar en stønad du ikke har krav på eller hvis du mottar en for høy ytelse, kan det feilutbetalte beløp kreves tilbake og eventuelt trekkes i fremtidige ytelser.
Folketrygdloven setter opp visse vilkår for at tilbakebetaling kan finne sted. Rett til å kreve tilbake feilutbetalt ytelse følger av folketrygdloven § 22-15.
– For å kunne kreve tilbake en feilaktig utbetaling, er det nok å fastslå at du burde forstått at utbetalingen var feil. Det er et strengt aktsomhetskrav som stilles overfor de som mottar utbetalinger fra NAV, forteller advokaten.
Dersom du har mottatt utbetaling du ikke hadde krav på i aktsom god tro, kan ikke NAV kreve tilbakebetaling. NAV kan imidlertid kreve tilbake det beløpet som er i behold når du blir kjent med feilen.
– Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, legges det blant annet vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted, og om du har innrettet deg i tillit til utbetalingen, sier Giertsen.
Ytelser som er utbetalt på grunn av feil fra NAV kan også kreves tilbake, hvis du forsto eller burde forstått at utbetalingen var feil. Tilbakebetaling kan kun skje for de periodene vilkårene for tilbakebetaling er oppfylt.
NAV kan kreve tilbake feilutbetalt ytelse dersom du for eksempel reiser utenlands uten å søke om tillatelse når du mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Det samme gjelder hvis du flytter utenlands uten å gi beskjed til NAV.
- Les også: Her er NAVs regler for utenlandsopphold
- Les også: Slik tar du med deg uføretrygd eller alderspensjon til utlandet
Kan kreve høye renter
Dersom NAV konkluderer med at feilutbetalingen skyldes at du har opptrådt forsettlig eller grov uaktsomt, vil de i tillegg til det feilutbetalte beløpet kunne kreve rentetillegg på 10 prosent av det beløp som kreves tilbake. I henhold til NAVs rundskriv anses en å ha opptrådt grovt uaktsomt dersom en klart måtte forstå at utbetalingen skyldtes en feil.
Forsett defineres som noe som er gjort med vitende og vilje. Du har handlet forsettlig hvis du forsto at utbetalingen skyldtes en feil.
– Også en unnlatelse av å gi opplysninger er forsettlig hvis det kan legges til grunn at du forsto at du skulle melde fra til NAV om en endring eller at de opplysningene du ga var feilaktige eller mangelfulle, forklarer advokaten.
Foreldelsesfrist på tre år
Utgangspunktet for hvor langt tilbake i tid NAV kan kreve tilbakebetaling følger av den alminnelige foreldelsesfristen som er tre år. Fristen regnes fra «den dag da fordringshaveren tidligst har rett til oppfyllelse».
– Det betyr at fristen i en feilutbetalingssak begynner å løpe fra det tidspunktet feilutbetalingen skjer, sier Giertsen.
Har du mottatt en løpende ytelse, som senere viser seg å være feil, vil kravet foreldes suksessivt. Det vil si at den enkelte utbetalingen foreldes for seg. Dette medfører at enkelte deler av kravet kan være foreldet, mens andre deler ikke er det.
– I noen tilfeller kan NAV påberope seg utvidet foreldelsesfrist. Dette kan medføre at foreldelsesfristen kan forlenges til ti år. Denne fristen anvendes ofte i saker hvor det ikke beror på NAV at feilutbetalingen ikke ble oppdaget tidligere, forklarer advokaten.
Kan medføre straffeansvar
Dersom NAV kunne oppdaget feilutbetalingen ved å følge sine egne rutiner med å innhente inntektsopplysninger, sivilstand og lignende, vil dette være et vesentlig moment for at de ikke kan anvende den utvidede foreldelsesfristen.
Dersom du gir uriktige opplysninger mot bedre vitende, eller ikke gir nødvendige opplysninger, kan dette anses som trygdebedrageri og medføre straffeansvar.
– Domstolene ser strengt på trygdesvindel, og reagerer i mange tilfeller med betinget eller ubetinget fengsel.
– Vi anbefaler derfor at du setter deg grundig inn i dine plikter når du blir innvilget en ytelse fra NAV, samt at du sjekker utbetalingene nøye for å unngå å bli utsatt for tilbakebetalingskrav, sier advokat Tonje Giertsen.