– Som sykmeldt er det en rekke ting du må tenke på. Men det er det også for arbeidsgiver, sier advokat Tonje Giertsen til dinerstatning.no.
Tonje Giertsen er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på trygderett og erstatningsrett.
Hun forteller at arbeidstakeren har en rekke plikter under en sykmelding:
Aktivitetsplikt for sykemeldte
– Blir du sykemeldt stiller NAV krav til at du er i arbeidsrelatert aktivitet hvis det er mulig. Dette kravet gjelder gjennom hele sykefraværet, forteller Tonje Giertsen.
Ved åtte ukers sykefravær gjør NAV en vurdering av om aktivitetsplikten er oppfylt. For at du fortsatt skal ha rett til sykepenger, er hovedregelen at du må være i arbeidsrelatert aktivitet, som vil si at du er delvis i jobb samtidig som du er sykmeldt.
Den sykmeldtes aktivitetsplikt henger nært sammen med arbeidsgivers muligheter for å tilrettelegge arbeidet.
Aktivitetsplikten kan oppfylles ved at du enten gjør noen av dine vanlige arbeidsoppgaver eller at arbeidsgiveren gir deg tilrettelagte arbeidsoppgaver.
– Dersom du ikke har en arbeidsgiver, er det viktig at du er i dialog med fastlegen din om hva som skal til for at du kan være noe i arbeid. Det er NAV-kontoret som skal følge deg opp, forteller advokaten.
Unntak fra aktivitetsplikten
Tonje Giertsen forteller at det kan gis unntak fra aktivitetsplikten i følgende tilfeller:
1. Hvis tungtveiende, medisinske grunner hindrer aktivitet. Dette må legen/sykemelderen dokumentere med en utvidet legeerklæring på sykmeldingen.
Det er ikke krav om å sende slik dokumentasjon dersom; du forventes å bli friskmeldt i løpet av en til to uker, lidelsen er så alvorlig at en ikke kan regne med at du blir arbeidsfør igjen, eller du er innlagt i helseinstitusjon
2. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre arbeidsrelaterte aktiviteter på arbeidsplassen. Arbeidsgiver må i så fall begrunne dette skriftlig i en oppfølgingsplan som skal sendes til NAV.
NAV praktiserer unntaksbestemmelsen strengt dersom legen ikke dokumenterer at det er medisinske grunner som er til hinder for aktivitet på arbeidsplassen.
– NAV har de senere årene innført en streng rutine. Dette innebærer at dersom du ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger unntaksgrunner, vil utbetalingen av sykepenger utover åtte uker bli stanset automatisk. NAV må i slike tilfeller varsle deg og eventuelt arbeidsgiver, forteller trygde-eksperten.
Et slikt varsel om stans av sykepenger skal gi deg mulighet til å komme med innsigelser. Varselet skal gi begrunnelse for hvorfor aktivitetsplikten ikke anses oppfylt og angi hva du må gjøre for å unngå at sykepengene stanses.
– I tillegg skal det settes en frist for å gi NAV tilbakemelding, og opplyses fra hvilken dato sykepengene eventuelt stanses. Dersom NAV ikke får tilbakemelding innen fristen, skal de fatte vedtak om stans av sykepenger, og sykepengene vil bli stanset fra denne datoen, sier hun.
Dersom arbeidsgiveren viser manglende vilje til tilrettelegging som gjør at arbeidstaker ikke kan prøve seg i arbeidsrelatert aktivitet, kan ikke NAV stanse sykepengene. I slike tilfeller må NAV gå i dialog med arbeidsgiver med sikte på å få i gang aktivitet.
Dersom du har flere arbeidsforhold skal aktivitetskravet vurderes i forhold til arbeidsoppgavene i det enkelte arbeidsforholdet, da stillingene kan ha ulike krav til helse og funksjon.
Medvirkningsplikt
Du som arbeidstaker har en medvirkningsplikt ved sykdom. Som sykemeldt plikter du å gi opplysninger om egen funksjonsevne til NAV og arbeidsgiver. Du skal også bidra til at hensiktsmessige tiltak for å tilrettelegge arbeidet og utprøving av funksjonsevnen blir vurdert og satt i gang.
– Du plikter ikke å oppgi diagnose eller å opplyse om medisinske forhold dersom du ikke ønsker det, påpeker Giertsen.
Du plikter også å medvirke til utarbeidelse og gjennomføring av oppfølgingsplan samt å delta i dialogmøter. Unnlater du å medvirke uten rimelig grunn, vil retten til sykepenger opphøre.
Men det er ikke bare arbeidstaker som har en rekke plikter under en sykmelding. Også arbeidsgiveren må ta sin del av ansvaret for oppfølging og tilrettelegging.
Sykepenger i arbeidsgiverperioden
Arbeidsgiver skal betale sykepenger i arbeidsgiverperioden som er de første 16 kalenderdagene fra du blir sykemeldt. Blir du sykemeldt på nytt før det har gått 16 dager regnes det nye sykefraværet med i samme arbeidsgiverperiode.
– Dersom du blir sykemeldt på grunn av enkeltstående behandlingsdager skal arbeidsgiverperioden tilsvare det antall dager du vanligvis arbeider i løpet av 16 kalenderdager, sier advokaten.
For en arbeidstaker med vanlig fem dagers uke vil en full arbeidsgiverperiode være 12 dager.
Her kan du lese mer om vilkårene for rett til sykepenger og rett til sykemelding for enkeltstående behandlingsdager:
- Les også: Disse ytelsene har du krav på fra NAV hvis du blir syk og faller ut av arbeidslivet
- Les også: Slik får du sykemelding for enkeltstående behandlingsdager
Dersom arbeidsgiver mener at vilkårene for å tilstå sykepenger ikke er oppfylt, må han informere deg om dette. Du kan i så fall henvende deg til NAV som må undersøke saken.
– Dersom NAV mener at vilkårene for å tilstå sykepenger er oppfylt skal NAV utbetale sykepengene og kreve refusjon fra arbeidsgiver, forteller Giertsen.
Tilrettelegging av arbeidet
Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge arbeidet så langt det er mulig og bidra til løsninger som hindrer unødig sykefravær.
Det er gitt regler om tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne i arbeidsmiljøloven. Har du fått redusert arbeidsevne som følge av sykdom eller liknende, skal arbeidsgiveren så langt det er mulig iverksette nødvendige tiltak for at du skal kunne beholde arbeidet ditt eller få et passende arbeid.
– Arbeidsgiveren skal iverksette realistiske og konkrete tiltak som kan gjøre det mulig for deg å utføre oppgavene helt eller delvis, eventuelt gi deg andre arbeidsoppgaver, sier advokaten.
Tilretteleggingen trenger nødvendigvis ikke å innebære reduksjon i arbeidstiden, men kan også for eksempel være; fysisk eller ergonomisk tilrettelegging, anskaffelse/tilpasning av teknisk utstyr, endring av arbeidstid, tidskrav eller tempo, eller omplassering til annet arbeid eller nye arbeidsoppgaver.
Oppfølgingsplan og dialogmøte med NAV
Videre skal arbeidsgiver i samråd med deg utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid med mindre dette er åpenbart unødvendig. Hvis det ikke er mulig å tilrettelegge for aktivitet på arbeidsplassen, må arbeidsgiver dokumentere dette i oppfølgingsplanen som sendes til NAV.
– Arbeidet med oppfølgingsplanen skal begynne så tidlig som mulig, og senest være utarbeidet da du har vært helt eller delvis borte fra arbeidet i seks uker, påpeker advokaten.
Oppfølgingsplanen skal inneholde en vurdering av dine arbeidsoppgaver og din arbeidsevne samt inneholde aktuelle tiltak arbeidsgiveren kan gjøre, og eventuelle tiltak det offentlige kan bistå med, som for eksempel råd og veiledning fra NAV, hjelpemidler eller arbeidsrettede tiltak og eventuelle andre virkemidler NAV kan bistå med.
– Oppfølgingsplanen skal si noe om videre fremdrift. NAV har utarbeidet en mal for oppfølgingsplaner, som anbefales benyttet, sier hun.
Innen tolv uker etter at du ble syk, skal arbeidsgiveren innkalle deg til et dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen, dersom dette ikke er åpenbart unødvendig. Dersom bedriften har bedriftshelsetjeneste skal denne være representert i dette møtet. Dersom du ønsker det, skal den som har sykemeldt deg delta i møtet. Det skal gis melding om møtet til NAV.
Forlenges sykmeldingen videre, skal NAV-kontoret innkalle til et nytt dialogmøte etter senest seks måneder. Både du og arbeidsgiver plikter å delta, og legen og annet helsepersonell skal delta hvis dette er hensiktsmessig.
Sykmeldt på grunn av yrkesskade, yrkessykdom eller bilulykke
Dersom du blir sykemeldt på grunn av en skade mens du var i arbeid, i en trafikkulykke eller dersom sykemeldingen skyldes arbeidet ditt av andre grunner, må du være oppmerksom på at du i tillegg har andre plikter og rettigheter i forhold til NAV, og at du kan ha krav på erstatning.
Dette kan du lese mer om her:
- Les også: Dette må du vite om yrkesskadeforsikring
- Les også: Slik søker du om yrkesskadeerstatning fra NAV
- Les også: Slik vurderer NAV om du har en yrkesskade
- Les også: Yrkesskadedekning under Hovedtariffavtalene
- Les også: Dette bør du vite hvis du blir skadet i trafikken
- Les også: Fem tips til deg som skades i en trafikkulykke
- Les også: Du kan kreve erstatning hvis du blir påkjørt