Arbeidstilsynet har gjort 317 tilsyn i brann og feiervesen i perioden 2016–2018. Nesten syv av ti kontrollerte virksomheter gjør ikke tiltak for å redusere helserisikoen forbundet med farlig eksponering for brannrøyk.
Det opplyser tilsynet selv i en pressemelding.
– Dette er ikke godt nok. Det er vanskelig å fjerne risikoen helt, men gode forebyggende tiltak reduserer risikoen betydelig. Når vi vet hvor utsatt brannfolk er for kreft, lunge- og luftveislidelser, er det helt avgjørende at arbeidsgiver gjør alt som gjøres kan for å beskytte arbeidstakerne, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.
Brannfolk og feiere er betydelig mer utsatt for å utvikle en rekke kreftsykdommer og lunge- og luftveislidelser enn befolkningen ellers.
Les også: – Jobben som brannmann ga meg kreft
Eksponering for helseskadelige kjemikalier i brannrøyk antas å være årsaken til at det er slik. Hensikten med Arbeidstilsynets tilsyn har vært å bidra til at kommunene og de interkommunale selskapene jobber bedre med å forebygge og redusere den helsefarlige eksponeringen arbeidstakere i brann- og feievesen utsettes for.
Hovedfunn etter drøyt 300 tilsyn:
- Seks av ti kontrollerte arbeidsgivere har ikke kartlagt og vurdert risiko knyttet til kjemikalier og forurensinger
- Nesten syv av ti har ikke gjennomført tiltak for å fjerne eller redusere helserisikoen forbundet med kjemikalier og forurensinger i virksomheten
- Seks av ti har ikke planer for å hindre eksponering for kjemikalier og forurensinger.
- Nesten halvparten gir ikke god nok informasjon og opplæring om kjemisk helsefare og bruk av personlig verneutstyr.
- Bedriftshelsetjenesten brukes i liten grad til å bistå i det forebyggende arbeidet
- Verneombudene får mangelfull informasjon og opplæring og medvirker i liten grad i arbeidet med å kartlegge og vurdere risiko
Har ikke god nok oversikt
Mangelfull eller feil bruk av personlig verneutstyr er en av årsakene til at så mange får helseskader på grunn av brannrøyk. Her er forebyggingspotensialet stort.
– Nå må arbeidsgivere ta sitt ansvar og passe bedre på de som passer på alle oss andre. Arbeidsgiver må bli mye bedre til å kartlegge og vurdere risikoen knyttet til helsefarlig eksponering. De er nødt til å ha oversikt over hva som kan være farlig for å klare å ivareta de ansattes helse og sikkerhet på en god måte, sierVollheim.
Erfaringer fra tilsyn er at mange kommuner og interkommunale selskap er kjent med kreftfaren og har startet et arbeid med å redusere eksponeringen.
Men mange har fortsatt for liten kunnskap om helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid til at de klarer å kartlegge og risikovurdere godt nok den helsefaren som brannrøyk, det vil si støv, sot, gasser og damp kan føre til.
– Mangelfulle risikovurderinger gir mangelfulle rutiner, sier Vollheim.
Flere bygger nye brannstasjoner
Arbeidstilsynets erfaring fra tilsynene er at det er mange, gamle og dårlig tilrettelagte brannstasjoner. Dette gir utfordringer med å sikre rene og urene soner. Ventilasjon og avsug for eksos mangler. Noen stasjoner har verken tilgang på håndvask, dusj eller toalett.
Flere har kjøpt vaskemaskiner, men fortsatt leveres brannbekledning på sykehjem og skoler der de vaskes i moppemaskiner. Private biler blir brukt til utrykning, og til reise til og fra feieroppdrag. Mange brannfolk og feiere reiser rett hjem etter en brann og dusjer hjemme.
Arbeidstilsynet har i tilsynene stilt krav til kommuner og interkommunale selskaper om at de må utbedre arbeidslokalene, for eksempel med bedre ventilasjon. For å imøtekomme kravene, har virksomhetene enten utbedret eksisterende lokaler eller planlegger å bygge nye arbeidslokaler og brannstasjoner, for å kunne sørge for at arbeidsforholdene er forsvarlige.
Å bygge ny brannstasjon, eller utbedre eller bygge ut eksisterende lokaler tar tid, ofte kan det ta flere år. Det må gjøres forebyggende tiltak for å sikre forsvarlig arbeidsmiljø også i mellomperioden.
Forbedring etter tilsyn
Arbeidstilsynet gjennomførte i 2017 en brukerundersøkelse for å undersøke om tilsynene har ført til bedre arbeidsmiljø ved brannstasjonene. Brukerundersøkelsen ble sendt til 73 virksomheter.
Les rapporten “Tilsyn og veiledning om eksponering for brannrøyk” her.
86 prosent av de 40 virksomhetene som svarte, sier at tilsynet i stor eller svært stor grad har gitt et godt grunnlag for forbedringer. To av tre av de som svarte opplever at tilsynet i stor eller svært stor grad har gitt dem økt forståelse for hvorfor alle virksomheter skal kartlegge helsefarer og gjennomføre tiltak for forbedringer i arbeidsmiljøet.
Sju av ti svarer at tilsynet i stor eller svært stor grad har gitt dem økt kunnskap om hvordan deres virksomhet kan oppnå et godt arbeidsmiljø.
Slik kan helsefarlig eksponering reduseres
- Arbeidsgiver skal sammen med arbeidstakerne kartlegge og vurdere risikoen for å bli eksponert for brannrøyk.
- Arbeidsgiver må iverksette forebyggende tiltak. Det er viktig at det er en tydelig rød tråd mellom tiltakene og den kartleggingen og risikovurderingen som er gjort i forkant.
- Arbeidstakerne skal gis opplæring i arbeidsrutiner og arbeidsmetoder som reduserer risikoen for eksponering.
- Arbeidsgiver må legge til rette for at arbeidstakerne har tilstrekkelig vern fra alarmen går til arbeidet er avsluttet og de forlater brannstasjonen.
- Det må etableres gode rutiner i forbindelse med slokkearbeidet, etterslokking, transport tilbake til brannstasjonen samt rengjøring og kontroll av utstyr og personlig rengjøring. Brannstasjonene må har vaskemaskiner, for å unngå at brannfolk og feiere må ta med arbeidstøy hjem til vask. Det må være egnede muligheter til vask av utstyr og personlig verneutstyr som benyttes på brannstedet, og det må være garderobeforhold med dusjmulighet.
- Det er viktig å rette oppmerksomheten på, og legge til rette for skille mellom det som er rent og det som er forurenset, både når det gjelder utrykningssted og kjøretøy, personalrom og garderober og vasking og klargjøring av utstyr på brannstasjonen.
Kilde: Arbeidstilsynet.