Ny konto

Forsikringsselskapet nektet å betale da Kolbjørn ble syk av jobben

Kolbjørn Koll fra Eina ble syk av vibrerende verktøy på jobb. Men forsikringsselskapet nektet å betale erstatningen han hadde krav på.

FIKK YRKESSYKDOM: Forsikringsselskapet nektet å betale erstatningen som Kolbjørn Koll hadde krav på da han ble syk av vibrerende verktøy på jobb. Foto: Privat.

Publisert av
Avatar
Henrik Ottersen
19.08.2020
Kategori
Yrkesskader
Emner
Line R. Petersen NAV STAMI Yrkessykdom

Årsak: Forsikringsselskapet mente at Kolbjørn Kolls (50) yrkessykdom ble konstatert på en annen dato enn det som var oppgitt i legejournalen, og fastslått i spesialisterklæringer både fra NAV og Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

På den måten ville forsikringsselskapet slippe å ta ansvar for Kolls yrkesskade, og sende problemet videre til et annet forsikringsselskap.

Kolls advokat Line R. Petersen i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen forteller at hun ofte ser at forsikringsselskapene krangler om det såkalte «konstateringstidspunktet» i yrkessykdoms-saker.

For en yrkessykdom oppstår ofte over noe tid. Det kan derfor være lukrativt for forsikringsselskapene å krangle om konstateringstidspunktet hvis arbeidsgiver har byttet yrkesskadeforsikringsselskap i perioden da skadelidte var ansatt i selskapet.

– Forsikringsselskapet prøver ofte å slippe unna ansvar i en yrkessykdomssak. Den enkleste måten å gjøre det på er å krangle om når sykdommen ble konstatert . Da gjør de skadelidte til en kasteball i systemet, forteller Line R. Petersen til dinerstatning.no.

Gjennom snart 30 år har våre klienter fått utbetalt flere milliarder kroner i erstatning. Ta kontakt for gratis samtale her.

Fikk jobb i blikkenslagerbedrift

Kolls sykdomshistorie startet i 1999 da han fikk seg jobb i en blikkenslagerbedrift på Toten. Selskapet drev blikkenslagerverksted og monterte ventilasjonsanlegg i større næringsbygg og kjøpesentre på Østlandet.

– Jeg trivdes veldig godt i jobben. Det var en fin arbeidsplass med interessante arbeidsoppgaver og godt arbeidsmiljø, forteller Koll.

Jobben gikk ut på å produsere deler på verkstedet og montere ventilasjonsanlegg på større byggeprosjekter. Blant annet jobbet Kolbjørn på utvidelsen av kjøpesenteret CC Gjøvik og Thon Hotel Arena på Lillestrøm.

– Det var tungt arbeid. Jeg jobbet mye med vibrerende verktøy på monteringsoppdrag, og banket på metall med hammer på verkstedet stort sett hele dagen.

– Alle verktøyene jeg brukte var vibrasjonsverktøy som spirokutter, slagborr og skrudrill med langt over de lovlige vibrasjonsverdiene som eksisterer i dag. De vibrerte noe helt forferdelig, sier han.

KLARER IKKE HOBBYEN: Kolbjørn har sterk lidenskap for gamle biler, og liker å skru, men etter yrkesskaden må han ha hjelp til det meste. – Heldigvis har jeg en god kompis som hjelper meg med å mekke, sier han.

Klarte ikke å rulle seg rullings

I år 2000 begynte Kolbjørn å få vondt i den venstre armen.

– Det verket i fingre, håndledd og albue.

Legen mente det var senebetennelse. Han ble behandlet hos fysioterapeut og fikk kortisonsprøyter, men det hjalp lite.

– Jeg tenkte ikke på at plagene mine kunne ha noe med jobben å gjøre. Men det var verktøyene som tok knekken på meg. Det skjønte jeg bare ikke da, sier han.

To år senere begynte Kolbjørn også å få vondt i høyre arm.

– Det var de samme symptomene, de samme smertene og den samme behandlingen som ikke fungerte, forteller han.

Til tross for fraværsdager og sykmeldingsperioder trosset Kolbjørn smertene og jobbet med to vonde armer helt frem til 2007. Da fungerte armene så dårlig at han ikke klarte å løfte melkekartongen ut av kjøleskapet fordi gripeevnen hadde forsvunnet helt.

Det var heller ikke mulig å signere papirer eller røyke rulletobakk fordi Koll ikke klarte å holde i blyanten eller rulle seg en rullings.

– Fingrene var stokk stive, og det gjorde vondt hele tiden i henda og håndleddene. Finmotorikken var borte. Selv det å løfte opp bankkortet av lomma var en oppgave som var umulig å få til, sier han.

I 2007 forstod Koll at det var umulig å stå i jobb. Han ble sykmeldt, og skulle aldri mer vende tilbake til arbeidslivet.

Gjennom snart 30 år har våre klienter fått utbetalt flere milliarder kroner i erstatning. Ta kontakt for gratis samtale her.

Besøkte spesialist på STAMI

Da Kolbjørn Koll kastet inn håndkledet mot yrkessykdommen, ble han i stedet nødt til å plukke opp hansken til forsikringsselskapet. For lite visste 50-åringen om hvilken maraton som ventet ham for å få erstatning for yrkessykdom.

Etter et års sykmelding startet hans nye liv som kasteball i helsevesenet og NAV-systemet. Fra 2008 ble det en evig runddans med utredninger, operasjoner, spesialistbesøk og arbeidstiltak. Ingenting hjalp.

Men Kolls fastlege var en av dem som ønsket å komme til bunns i saken om hva som feilet 50-åringen. I 2014 ble han sendt til en nevrolog på Lillehammer sykehus, som mente skadene hans var såpass alvorlige at de burde utredes av Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

STAMI er det nasjonale kunnskapsorganet for arbeidsmiljø og -helse, og er organisert under Arbeids- og sosialdepartementet.

HAR VONDT: Spesialisten hos STAMI konkluderte med at Kolbjørn lider av HAVS, også kalt for hånd- arm vibrasjonssyndrom forårsaket av vibrerende verktøy på jobb. Hendene hans mangler gripeevne, gjør vondt og skifter ofte farge fra hvit til rød. Smertene er verst om vinteren. Foto: Privat.

– Hos STAMI møtte jeg endelig en spesialist med kompetanse som tok meg på alvor, sier Koll.

Spesialisten argumenterte for at Koll led av HAVS, også kalt for hånd- arm vibrasjonssyndrom. HAVS er en fellesbetegnelse på vevskade eller dysfunksjon i kar, nerve eller muskel- skjelettsystemet som er forårsaket av vibrerende verktøy.

HAVS er godkjent som yrkessykdom, noe som betød at Koll hadde krav på erstatning.

– Det var en utrolig lettelse å endelig få en diagnose som jeg kunne forholde meg til, sier Koll.

STAMIs spesialisterklæring ble sendt videre til NAV, som godkjente skaden hans som yrkesskade. Dette åpnet opp for at Koll kunne søke NAV om ménerstatning.

– Det gjorde jeg. NAVs spesialist konkluderte med at jeg hadde en varig medisinsk invaliditet på 22 prosent, og jeg fikk innvilget ménerstatning i 2015, forteller han.

Måtte kjempe for erstatning fra forsikringsselskapet

Når en skade klassifiseres som «godkjent yrkesskade» hos NAV åpner det seg opp en rekke fordeler i NAV-systemet. Men det kan også gjøre det enklere å få erstatning fra forsikringsselskapet. Men dette viste seg ikke å stemme for Kolbjørn.

– Jeg møtte motstand fra dag én, forteller han.

Sakens kjerne handlet om det såkalte konstateringstidspunktet. Spesialistene i NAV og STAMI konkluderte med at yrkessykdommen inntraff på tidspunktet da Koll første gang gikk til legen og fortalte om plagene.

Kolls første legebesøk med de aktuelle plagene skjedde 23. mars 2000. Det var derfor dette tidspunktet som skal regnes som skadetidspunktet. Dette reguleres også av yrkesskadeforsikringsloven.

Likevel nektet forsikringsselskapet å påta seg ansvar for Kolls yrkessykdom. For å slippe unna regningen argumenterte de for at skaden skjedde på et annet tidspunkt, slik at et annet forsikringsselskap skulle betale i stedet.

– Dermed ble jeg på ny kasteball i systemet. Denne gangen mellom to forsikringsselskaper som kranglet om hvem som hadde ansvaret for å betale meg erstatning, sier Koll.

Tok kontakt med erstatningsadvokat

Han ble forbanna.

– Jeg kontaktet derfor Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen for å få dem til å bistå meg i kampen mot forsikringsselskapet, sier Koll.

Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen er antagelig det spesialiserte advokatfirmaet i Norge som bistår flest skadelidte med deres erstatningssaker. Kolls advokat Line R. Petersen forsto med en gang hva som var problemet i saken.

EKSPERT: Line R. Petersen er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og spesialist på erstatningsrett. Foto: advhi.no

– Krangling om konstateringstidspunktet er en vanlig taktikk fra forsikringsselskaper i yrkessykdomssaker. Det skaper stor usikkerhet og frustrasjon for den skadelidte, og velges ofte som strategi for å slippe unna ansvaret for å betale ut erstatning, sier Line R. Petersen til dinerstatning.no.

Hvordan synes du forsikringsselskapet har oppført seg mot Koll?

– Koll har blitt motarbeidet av forsikringsselskapet, sier Petersen.

Hun forteller at det ved yrkessykdommer ofte kan være noe diffust når tidspunktet for sykdommen er konstatert. Det avgjørende for hvilket forsikringsselskap som har ansvaret for yrkessykdommen er det som hadde dekningen på det tidspunktet symptomene først er nedfelt i journalene. Dette er konstateringstidspunktet.

Det er vanlig at forsikringsselskapet argumenterer for at konstateringstidspunktet ikke ligger i sin dekningsperiode. Dermed skyver de saken over på skadelidte med beskjed om å prøve seg på et annet forsikringsselskap eller Yrkesskadeforsikringsforeningen.

– Det går derfor ofte mye tid og saksomkostninger med på å få en endelig bekreftelse på dekning fra et forsikringsselskap. Dette vet selskapene, sier erstatningsadvokaten.

Gjennom snart 30 år har våre klienter fått utbetalt flere milliarder kroner i erstatning. Ta kontakt for gratis samtale her.

Tok ut stevning mot forsikringsselskapet

Advokat Petersen valgte til slutt å ta ut stevning mot forsikringsselskapet på vegne av Kolbjørn Koll.

– Line trodde både på meg og saken jeg hadde. Det gjorde det lettere å stå løpet ut, forteller Koll.

I mai 2019 tilbrakte totningen to dager i Oslo tingrett mot forsikringsselskapet. Kun fire dager etter kom dommen: Kolbjørn Koll vant på alle punkter.

Forsikringsselskapet valgte imidlertid å anke dommen, før de gjorde helomvending og ønsket rettsmekling. Dermed endte saken med at Koll fikk 1,55 millioner i skattefri erstatning fra forsikringsselskapet. Selskapet dekket også Kolls saksomkostninger.

Selv er ikke hans advokat overrasket over at Koll vant frem mot selskapet med krav om erstatning.

– Nei. Søksmålet for tingretten var et fastsettelsessøksmål. Tingrettens dom var at selskapet er erstatningsansvarlig i henhold til yrkesskadeforsikringsloven for de skader og det tap Kolbjørn Koll ble påført som følge av yrkessykdommen.

– Selve erstatningen ble fastsatt under rettsmekling i Borgarting Lagmannsrett etter at selskapet hadde anket tingrettens dom, sier Line R. Petersen.

Hun synes Koll har håndtert saken på en imponerende måte.

– Han har vært meget utholdende. Koll var klar på at han ville stå hele løpet ut, sier Petersen – som mener saken viser at det nytter å ta opp kampen for erstatning etter yrkessykdom.

– Ikke ta nei fra forsikringsselskapet som et nei, sier hun.

Ønsker å hjelpe andre med sin historie

Selv ønsker Kolbjørn Koll å stå fram med sin historie for å hjelpe andre skadelidte.

– Det har vært helt jævlig. Det må det være lov til å si. Uten Line hadde jeg aldri klart det. Hun har stått på veldig for meg som klient. Det var tider da jeg vurderte å gi opp, men jeg er sta som et esel, og bestemte meg til slutt for at forsikringsselskapet ikke skulle slippe unna med så simpel oppførsel, sier han.

Koll har to råd til andre som er skadet på jobb og har krav på erstatning.

  1. Bli utredet skikkelig av en erfaren og uavhengig medisinsk spesialist.
  2. Ta kontakt med en advokat som står på for deg.

– At jeg ble utredet av spesialist hos en seriøs aktør som STAMI ga meg gode forutsetninger for å få erstatning for yrkessykdom, mens Line hjalp meg med å få erstatningen jeg hadde krav på. Det var først da jeg kontaktet advokat at jeg forstod at det var mulig å vinne.

– Det var en utrolig lettelse å vinne frem. Da pengene kom på konto hadde jeg gått med lite eller ingen inntekt i lang tid. Erstatningen har gjort at jeg er gjeldfri og slipper økonomiske bekymringer resten av livet.

– Det tok lang tid å få erstatning, men heldigvis gikk det bra til slutt. Det nytter å kjempe, smiler Kolbjørn Koll.