I 2016 ble det rapportert hele 5312 arbeidsulykker med personskade i helse- og sosialsektoren i Norge. Hjelpepleiere er mest utsatt for skader på arbeidsplassen, men også sykepleiere og annet helsepersonell blir relativt sett hyppigere skadet enn andre yrkesgrupper.
Antallet tilfeller av fysisk vold og trusler er betydelig, men også håndtering av utagerende eller ukontrollerbare pasienter og klienter, samt tunge løft er hyppige årsaker til skader i helsesektoren.
Også psykiske skader etter ulykker, vold og trusler er relevant. For du har også krav på erstatning for psykiske skader påført deg på arbeidsplassen.
– Seks av ti virksomheter er for dårlig på kartlegging og risikovurdering når arbeidstakere opplever vold og trusler på arbeidsplassen. Arbeidstilsynet ser også i betydelig grad mangelfull opplæring av ansatte, sier advokat Tor Ingebrigtsen til dinerstatning.no.
Tor Ingebrigtsen er advokat og partner i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, som er et av landets ledende advokatfirmaer med spisskompetanse på erstatningsrett, og har nærmere 30 års erfaring som advokat for skadelidte i flere tusen erstatningssaker.
Ta kontakt for gratis samtale med advokat hvis du har blitt skadet på jobb. Klikk her.
Mener mange ikke tar skader på jobb alvorlig nok
Erstatningsadvokaten mener arbeidsgivere i helse- og sosialsektoren ikke tar problematikken tilstrekkelig på alvor.
– Over 5000 skader i året er mye, men det reelle tallet er trolig høyere. Det er mange ansatte som ikke varsler om skader, vold eller trusler på arbeidsplassen fordi de tror plagene skal gå over av seg selv. Derfor er mørketallene trolig store, sier Ingebrigtsen.
Han oppfordrer alle til å rapportere inn alle skader på arbeidsplassen. Også de som ikke fremstår som alvorlige der og da.
– Selv om plagene kan virke små og ubetydelige i starten, så kan mer betydelige fysiske smerter og plager – eller psykiske følgeplager være kamuflert – og/eller utvikle seg over tid, sier advokaten.
Som alvorlig skadet på jobb vil du normalt bli tatt hånd om av helsevesenet umiddelbart. Deretter blir skaden som regel varslet til NAV, Arbeidstilsynet og arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. Også ansvarlig forsikringsselskap for erstatningsordningen under «Hovedtariffavtalen i stat eller kommune» vil normalt få beskjed om ulykken.
Les også: Yrkesskadedekning under Hovedtariffavtalene
– Hva må du tenke på hvis du blir skadet på jobb?
– Det finnes mange eksempler på at relevante instanser ikke varsles, så det er viktig at du selv følger opp at alle parter har fått beskjed om ulykken. Det er spesielt viktig å varsle forsikringsselskapet om skaden så tidlig som mulig. Da unngår du at kravet foreldes og du kommer i posisjon for å få erstatning for løpende utgifter og inntektstap, sier advokat Ingebrigtsen.
Han forteller at det også er viktig å sikre bevis for hvilke konsekvenser skaden har for deg i jobb, privat og sosialt.
– Du må sørge for at fastlegen og andre behandlere forstår ditt skadebilde, og også at eventuelle skjulte eller kamuflerte skader blir klarlagt og dokumentert. Det er viktig å få utført riktige undersøkelser til riktig tid før NAV og forsikringsselskaper gjør sine vedtak og dermed sementerer saken, forteller erstatningsadvokaten.
Mange skadelidte klarer ikke å følge opp i «rapporteringsjungelen» etter en ulykke, og har derfor behov for juridisk bistand slik at de ikke går glipp av erstatningen de har krav på.
– I yrkesskadesaker vil forsikringsselskapene normalt betale for dine utgifter til advokat. Det er derfor hensiktsmessig å engasjere en erstatningsadvokat med god kompetanse på dette feltet så tidlig som mulig etter ulykken, sier Ingebrigtsen.
Anbefaler å rapportere inn også moderate skader
– Advokaten har kunnskaper om hvilke forsikringsordninger som gjelder, hvilke bevis som må sikres, og ikke minst hvordan valget av medisinsk sakkyndig skal håndteres. Advokaten hjelper deg også med å få dekket skaderelaterte tap løpende, og med å beregne og fremme det endelige erstatningskravet etter skaden, forteller erstatningsadvokaten.
Mange med milde og moderate skader forsøker kanskje å stå i arbeid så lenge som mulig. Man holder ut smerter og plager i håp om at det hele skal gå over. Det gjør det heldigvis for en del, men mange faller også ut av arbeidslivet på grunn av ulykken.
– En del skadelidte venter for lenge med å be om hjelp. Da risikerer du at skaden ikke er meldt til riktige instanser, blir rapportert inn for sent eller at vitner blir borte og/eller ikke husker hva som skjedde. Ikke minst risikerer du at erstatningskravet foreldes. Konsekvensen av dette kan bli at du lider et betydelig økonomisk tap, avslutter erstatningsadvokat Tor Ingebrigtsen.
Les også: Du får ikke erstatning hvis kravet ditt foreldes