Det legges opp til at det skal bli vanskeligere å komme inn i ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP), og at maksimal stønadsperiode kortes ned.
Samtidig er det intensjonen at personer som er i ordningen skal få raskere og mer individuelt tilpasset bistand.
– Endringene som er foreslått vil gjøre det vanskeligere å få arbeidsavklaringspenger, og det vil kreves mer av deg som mottaker av ytelsen, sier advokat Tonje Giertsen til dinerstatning.no.
Tonje Giertsen er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på trygderett og erstatningsrett.
Regjeringen mener at ordningen som ble innført for syv år siden ikke har fungert godt nok, og at målet om tidligere oppfølging og å få flere raskere tilbake til arbeidslivet ikke er nådd.
Målet med endringene er at NAV samtidig skal følge opp brukerne tettere og raskere enn før.
– Det er også foreslått at NAV-kontorene skal få større handlingsrom til å gi individuell oppfølging ut fra den enkeltes behov, forklarer Giertsen.
Maksimal stønadsperiode reduseres
Maksimal stønadsperiode for arbeidsavklaringspenger reduseres fra fire til tre år.
I tillegg vil vilkårene for forlengelse skjerpes, og maksimal forlengelse begrenses til to år. Det er foreslått at makstiden for forlengelse skal lovfestes. I dagens ordning foreligger det ingen øvre grense for slik forlengelse.
– Ved forlengelse skal stønadsperioden kun forlenges ved behov for særlig langvarig utredning, oppfølging, behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak på grunn av sykdom, skade eller lyte, sier advokaten.
Ønsker å innføre karensperiode
Regjeringen forslår videre å innføre en karensperiode på 12 måneder før det er mulig å søke om arbeidsavklaringspenger på nytt for dem som har gått ut maksimal stønadsperiode.
– Dersom vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger fortsatt er tilstede, er det i dag mulig å søke om en ny periode umiddelbart etter at den forrige perioden er fullført, forklarer Tonje Giertsen.
Aktivitetsplikt og tettere oppfølging
Som tidligere kreves det at mottakere av arbeidsavklaringspenger plikter å delta i medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak.
– Det foreslås imidlertid at ytelsen kan stanses ved alvorlige brudd på aktivitetsplikten, sier Giertsen.
Regjeringen fremmer også forslag om at AAP-ytelsen kan stoppes for en dag ved mindre alvorlige brudd på aktivitetsplikten.
NAV skal følge opp brukerne tettere enn før. Det er foreslått at det skal lovfestes at brukerne skal innkalles til et møte med NAV hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Det er ikke noe slikt krav i dagens lovgivning.
Skal gjøre overgangen enklere til arbeid
Det er foreslått at brukeren kan arbeide inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til AAP, mot i dag maksimum seks måneder.
Det er videre foreslått at perioden hvor brukerne kan motta AAP samtidig som en søker jobb, skal utvides fra tre til seks måneder.
– Regjeringen tar sikte på at de nye reglene skal tre i kraft fra 1. januar 2018, men lovforslaget skal først behandles av Stortinget, sier advokat Tonje Giertsen.