– Jeg sitter i rullestol på grunn av en ryggskade, har fått epilepsi og har gått fra å ha klisterhjerne til å ikke eie korttidshukommelse. Sånn sett kunne jeg lett blitt sittende inne og synes synd på meg selv. Men det hjelper ikke, sier Per Johnny Vesteng fra Trøgstad til dinerstatning.no.
Vesteng husker ikke selv om eller når han må på do, aner ikke hvordan han endrer termostaten på gulvvarmen, og glemmer hva kona fortalte ham en time tidligere.
Vesteng klør Leo – en ti år gammel Grand danois bak øret – og fortsetter:
– Løsningen er her, sier Per Johnny og tar frem en slitt, liten blokk med sine oljesvarte fingre.
– Alt jeg må huske er her. Det er bruksanvisningen på livet mitt.
Spør du han derimot om dreiemoment og ventilklarering på en Chevrolet kan han det på rams – den kunnskapen sitter igjen hos yrkessjåføren fra før trafikkulykken i 2012.
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning etter en trafikkulykke
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning for personskade
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning for yrkesskade
- Les mer: Her er listen over yrkesskadene som normalt gir deg erstatning
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om ménerstatning
Gikk i svart
Klokken har akkurat passert to på natten torsdag 26. januar 2012. Oppover den bratte bakken på E6 fra Olavsgaard til Djupdalstoppen utenfor Oslo kommer et vogntog fra Waagan Transport kjørende i krabbefeltet. Inne i den splitter nye trekkvognen Scania Actros sitter Per Johnny Vesteng på vei fra Brumunddal til Hærland i Østfold – fullastet med 24 tonn fersk slaktekylling for Prior.
– Til daglig jobbet jeg mest på kontoret med administrasjon og ansvar for opplæring og tilrettelegging for nye sjåfører, men denne dagen steppet jeg inn som sjåfør grunnet sykdom, sier Per Johnny Vesteng.
Mens han kjører snakker han på handsfree med en kollega på transportoppdrag fra Stavanger. Vesteng har akkurat passert bakketoppen. Brått blir det stille. Kollegaen i andre enden skjønner lite – ble forbindelsen brutt?
– Etter det husker jeg ingenting. Det bare svartnet, forklarer Per Johnny.
Dundret i fjellveggen
I samme øyeblikk krysser vogntoget over de to andre sydgående feltene på motorveien, brøyter seg gjennom midtdelerne og farer over de tre feltene med motgående trafikk. Bare et under gjør at det ikke treffer andre kjøretøy. Doningen, med en totalvekt på 47 tonn, dundrer til slutt inn i fjellveggen med en fart på 61,2 km/t, ifølge kjørecomputeren i trekkvognen. Den stuper nærmere fire meter oppover fjellskrenten, før hele vogntoget velter.
Klokken 02.08 får politiet melding om ulykken, og alle nødetater er på vei. Samtidig kommer sjåføren Per Johnny til seg selv igjen. Han får av seg sikkerhetsbeltet, sparker ut ruten og kommer seg ut av det totalvrakede vogntoget.
– Ulykkesstedet så ut som en krigssone, med blod og kylling overalt. I ren refleks, og trolig i panikk, skal jeg ha begynt å plukke lastedokumenter i kofferten jeg alltid hadde med i bilen, sier Per Johnny.
Tilsynelatende uskadd
Idet ambulansepersonell og politiet er på plass begynner de å lure: ”Hvor er vogntog-føreren?.” Etterhvert skjønner de at det er mannen i veibanen med kofferten – tilsynelatende uskadd, i alle fall kun lettere skadet. Deriblant et blåmerke over brystet av sikkerhetsbeltet.
– Jeg fikk låne en mobil og ringte hjem og fortalte konen min Johanna at jeg hadde vært i en ulykke, men at det gikk bra, sier Trøgstadværingen.
Kort tid etter kollapser han. Per Johnny får da det første av til sammen tre kraftige epilepsianfall det neste døgnet – noe han aldri har hatt tidligere. Han kjøres i ambulanse til traumeenheten på Ullevål sykehus, hvor familien raskt er på plass. Det skal vise seg at han har betydelig større skader enn først antatt.
Hadde hatt hjerneblødning
Politiet fratok ham rutinemessig førerkortet. Det store opprydningsarbeidet var i gang, mens mediene kunne melde om køkaos grunnet vogntog som sperret E6. Hva kunne være årsaken til ulykken? Hadde føreren sovnet eller kjørt i påvirket tilstand?
– Kollegaen jeg snakket med på telefonen kunne være vitne på at jeg ikke sov. Hvis ikke må jeg ha vært verdensmester i å føre samtale og kjøre vogntog i søvne. Blodprøvene beviste at jeg ikke var påvirket. Derimot kunne de av MR-bildene på Ullevål konstatere at jeg hadde hatt en hjerneblødning, sier Per Johnny Vesteng.
Man lurer på om hjerneblødningen kan ha inntruffet og forårsaket ulykken. Utover dette er det ingen annen kjent årsak.
Stadig flere skader
Etter fem dager på Ullevål flyttes Vesteng til nevrologisk avdeling på Fredrikstad sykehus, før han én uke senere får reise hjem.
– Han var da svært lyssky, i ekstremt dårlig humør, hadde store ryggsmerter og kraftig hodepine – uten at noen forsto hvorfor, forteller hans svenske kone Johanna Stefani Vesteng. De har vært gift siden 2004.
De neste ukene kjøres han inn og ut av sykehus på grunn av smerter i ryggen og hodet, og får stadig mer smertestillende medikamenter, i tillegg til nesespray mot migrene. Han måtte også hentes i ambulanse med krampeanfall.
– Utover våren begynner jeg også å miste grepet, er nummen og blir inkontinent. Jeg, som de fleste andre menn, prøvde å holde dette skjult, og tenkte ”Det går vel over”.
Det gjorde det ikke. Etter en akutt-time på Fredrikstad sykehus i begynnelsen av juni oppdager de flere og mer alvorlige funn enn på forrige undersøkelse. Dager senere må han operere ryggen på Rikshospitalet for tre løse ryggvirvler og en nerve i ryggmargen som har ligget i klem. Per Johnny havner permanent i rullestol.
– Utredninger på Røysumtunet på Hadeland i ettertid har også konkludert med at jeg har fått epilepsi, samt at nærminnet mitt er forsvunnet, forklarer Per Johnny.
– Uvurderlig hjelp
Etter sykehusoppholdet fikk den trafikkskadde yrkessjåføren plass på Sunnaas sykehus for opptrening og rehabilitering. Her er Per Johnny i 3,5 måned, etterfulgt av fire uker på Cato Senteret.
På Sunnaas har han samtaler med Personskadeforbundet LTN, som setter ham i kontakt med advokat Terje Scavenius i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Scavenius er ekspert på erstatningsrett og forsikringsrett, og spesielt yrkesskade og trafikkskade.
– Å skulle forholde seg til forsikringer, erstatning og økonomi er det siste man ønsker og orker når man er syk og skadet etter en ulykke. Den advokatbistanden Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen har bidratt med fra oktober 2012 og frem til nå har vært helt uvurderlig for meg. Jeg er helt sikker på at vi ikke hadde kommet dit vi er i dag uten advokat Scavenius sin hjelp, sier Per Johnny Vesteng.
Når en yrkesskade er en følge av en trafikkulykke vil skadelidte ha dobbel forsikringsdekning – bilansvarsforsikring og yrkesskadeforsikring. Likevel er det slik at det kun er den forsikringen som gir høyest utbetaling som kommer til anvendelse. Også derfor er det viktig at en advokat bistår i erstatningsoppgjøret, slik at man får den erstatning man rettmessig har krav på.
– I Vestengs sak var det viktig å se nøye på hvilke utmålinger og avkortinger de ulike forsikringene hadde, for å finne ut hvilken som ga høyest utbetaling. I dette tilfellet valgte vi bilansvaret, sier advokat Terje Scavenius til dinerstatning.no.
Beregning av erstatning
Nå er Vesteng og advokaten i sluttfasen av prosessen med å kartlegge hvilke behov for hjelp og bistand han har med tanke på erstatningsutmålingen. Denne skal dekke det økonomiske tapet etter at NAV og det offentlige hjelpeapparatet har gitt sitt.
– Målet er at Per skal stilles økonomisk, som om skaden ikke har skjedd. I denne saken er det ingen tvil om at advokatbistand har vært helt avgjørende fra dag én. Uten vårt gode samarbeid hadde de ikke hatt mulighet i jungelen av rettigheter, sier advokat Scavenius.
– Med erstatningen slipper vi i det minste å bekymre oss så mye over økonomien, for det er nok av andre utfordringer. Advokaten har åpnet alle dørene som har vært lukket hos både NAV, kommune og forsikringsselskap. Han har klagd og krevd, purret og pushet. Det har gitt oss en enorm tillitt og trygghet, sier Per Johnny.
Livet ble snudd på hodet
Før ulykken i 2012 var tegningene og planene for Per Johnny og Johannas nye hus på gården ”Sukken” i Trøgstad klare. Men to dramatiske hendelser endret alt.
– Fire dager før jul i 2011 fikk jeg beskjed om at jeg hadde en dødelig diagnose, en muskelsykdom – og trolig har fem til ti år igjen å leve. Måneden etter havner Per Johnny i trafikkulykken. Livet og tilværelsen ble brått endret. Det føltes som om alt kom samtidig, sier Johanna Stefani Vesteng mens hun ser kjærlig bort på sin mann.
Tegningene på huset måtte endres. Dører måtte fjernes, treskler måtte bort og døråpninger bli bredere. Ved hjelp av advokaten oppdaget de mulighet for utbetaling av uførekapital gjennom livsforsikringen, slik at de hadde mulighet til å ferdigstille det nye, tilpassede huset. Julen 2013 flyttet Per Johnny hjem etter måneder med rehabilitering, og i januar 2014 kunne de flytte inn i det nye huset.
– Vi lever i håpet, og har lært oss å leve med den nye hverdagen. Hovedforskjellen er kanskje at våre drømmer og tidshorisont ikke strekker seg så langt frem av gangen. Men det er ikke synd på oss. Det er mange som har det verre, sier ekteparet.
Ser etter mulighetene
Vesteng er pensjonert yrkesoffiser fra Forsvaret, og har tjenestegjort på Balkan, i Kosovo og Libanon – og vært i Forvarets overkommando. Han har drevet eget firma med drift av pukkverk og brøyting og vært logistikksjef i flere selskaper. I tillegg har han alltid hatt en stor forkjærlighet for biler, traktorer og mekanikk.
– Dette er terapi for meg. Motor og mekking, sier Per Johnny og slår hendene i karosseriet på en hybrid av boble og cross-cart som bygges ute i garasjen.
Han rygger inn rullestolen blant sveiseapparater og oljekanner, mens assistenten og støttekontakten Ole er i gang med å finne verktøy.
– Jeg trenger ikke noen som tar meg med på kafé og bibliotek, men vil gjerne ha en som kan være med meg ut i garasjen, hjelpe meg med praktiske gjøremål, følge meg til fysioterapi og har samme humor og interesser som meg, sier Per Johnny og nikker mot assistenten Ole.
– Med ham kan jeg nesten leve som før i de få timene kommunen har gitt meg hjelp gjennom assistent. Det er veldig begrensende for mine muligheter for å leve mest mulig normalt at assistenttimene er så få. For meg har livet fortsatt mye å by på. Det gjelder bare ikke å gi opp, se mulighetene og ikke problemene. Det sitter mellom ørene, legger Per Johnny til og prikker seg mot tinningen mens han smiler lurt.