En junidag i 2002 kom til å endre livet til Anette Bohman (45) for alltid. Da ble kjøretøyet hun satt i påkjørt bakfra av en annen bil.
Anette blir whiplash-skadet.
I dag har 45-åringen fått konstatert en nakkeskade som en direkte konsekvens av ulykken. Hun sliter med betydelige hodepineplager og nakkesmerter. Hukommelsen, konsentrasjonsevnen og motorikken er også svekket, og Anette mister stadig ting i gulvet.
– Smertene var verst de første årene. Da hadde jeg så vondt at jeg ikke klarte å bære min egen datter, sier Anette Bohman til dinerstatning.no.
Lever med nakkeskade
Trening og behandling har gjort Anette bedre, men frisk er hun ikke.
– Jeg har både gode og dårlige dager. Etter hvert lærer man seg å leve med smertene, forteller Spydeberg-kvinnen – som er evig takknemlig for at datteren på to år ikke var med i bilen da det smalt.
– Jeg var en aktiv og sprudlende jente med masse energi. Plutselig orket jeg ingenting, forteller hun.
Anette mener det tøffeste med nakkeskaden er at den ikke synes på kroppen.
– Folk vet ikke at jeg har vondt i to dager etter å ha gjort noe fysisk krevende. Hvis jeg jobber en hel dag, er jeg totalt utslitt. Det går jo ikke som enslig mor. Ulykken forandret livet mitt totalt, forteller hun.
Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning for trafikkulykke
Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning for nakkeskade
Måtte kjempe for erstatning
Anette fikk ikke erstatning av sitt norske forsikringsselskap.
Anette var bosatt i Norge, og kjørte norsk bil – men hun ble uheldigvis påkjørt i Sverige, av en svensk bil. Forsikringsselskapet i Norge mente at ansvaret for ulykken lå på svensk side, og ba henne derfor om å kreve erstatning av motpartens forsikringsselskap i Sverige.
Dette ble starten på en årelang og komplisert runddans med NAV-utredninger, advokater, forsikringsselskaper, nemnder og rettsinstanser.
Etter åtte års års kamp fikk Anette i 2010 beskjed fra den svenske Trafikkskadenemnda om at hun fikk endelig avslag.
– Da mistet jeg troen og ga opp håpet. Jeg hadde ventet i så mange år på et svar. Det virket som en umulig oppgave, forteller hun.
GOD HJELP: – Anette Bohman burde aldri ha blitt henvist til Sverige, og det er helt utrolig at ingen oppdaget denne feilen før det nesten var for sent, sier den erfarne personskadeadvokaten Svein Sjøgren i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.
Fikk hjelp av advokat
I et siste desperat forsøk tok hun kontakt med Personskadeforbundet LTN, som henviste henne videre til den erfarne advokaten Svein Sjøgren i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Han er ekspert på personskade og erstatning.
Da hadde hun bare noen få uker på seg før foreldelsesfristen løp ut.
Sjøgren, som har bistått mange klienter med nakkeskade, oppdaget raskt at Bohmans norske forsikringsselskap hadde begått en alvorlig saksbehandlingsfeil. De hadde nemlig feiltolket bilansvarsloven, noe som betydde at erstatningskravet aldri skulle ha vært fremsatt i Sverige, slik Bohman hadde fått beskjed om.
Hvis du kjører eller er passasjer i en norskregistrert bil innenfor EU, så kan du nemlig kreve at din erstatningssak skal behandles av bilens norske forsikringsselskap, og at din erstatning skal beregnes etter norske regler.
– Anette Bohman burde aldri ha blitt henvist til Sverige, og det er helt utrolig at ingen oppdaget denne feilen før det nesten var for sent, sier advokat Svein Sjøgren til dinerstatning.no.
Forsikringsselskapet gjorde feil
Det er en rekke problemer knyttet til det å følge opp et krav om erstatning i et annet land enn det du bor i.
– De viktigste premissene for erstatningssaken vil utarbeides i skadelidtes hjemland. Dette gjelder spesielt utredning av skadens medisinske og ervervsmessige konsekvenser. Når dette materialet skal presenteres for utenlandske domstoler eller nemnder, vil det alltid være nyanser som ikke nødvendigvis fanges opp. Risikoen for misforståelser er derfor stor, forteller Sjøgren.
– Dersom skadelidte står alene, vil dette være en nesten uoverkommelig oppgave. Dette kan i verste fall lede til at skadelidte ikke får den erstatning han eller hun har krav på, sier han.
Ifølge advokaten innrømmet Bohmans norske forsikringsselskap at de hadde gjort en feil, og for å unngå søksmål, gikk de med på å garantere for hennes kostnader ved å engasjere to advokater – en i Sverige og en i Norge – i forbindelse med erstatningssøksmålet hun anla i Sverige.
Fikk hjelp i grevens tid
Det skulle bli et kappløp med tiden, og en tykk bunke sakspapirer ble sendt til Stockholm tingrett. Svein Sjøgrens juridiske vurdering var riktig, og Anette Bohman fikk utbetalt erstatningen hun hadde krav på.
– Anette Bohman var i ferd med å tape retten til erstatning. Hun hadde egentlig gitt opp, men heldigvis ordnet det seg til slutt, sier Sjøgren.
Han oppdaget også at Anette hadde en personalforsikring gjennom arbeidsgiveren sin. Denne forsikringen ga Bohman en utbetaling ved arbeidsuførhet, og ble derfor en kjærkommen ekstrainntekt for alenemoren.
– Jobben Svein Sjøgren gjorde for meg var helt uvurderlig. Uten hans enorme innsats hadde jeg gått på sosialhjelp i dag, for jeg ville ikke ha klart meg økonomisk, forteller Bohman.
Hun greier ikke å holde tårene tilbake når hun gjenopplever dommen i Stockholm tingrett.
– Den største seieren var at jeg ble trodd. Da jeg vant saken, tenkte jeg ikke først og fremst på pengene, men på at jeg faktisk ble trodd. Det er ikke medlidenhet jeg vil ha, men forståelse, forklarer hun.
Slipper å bekymre seg i hverdagen
Erstatningen er en økonomisk buffer som gjør at alenemoren slipper å bekymre seg for økonomien i hverdagen. Hun og datteren trenger heller ikke å spinke og spare i like stor grad som før.
Dersom Anette ikke hadde vunnet frem mot forsikringsselskapet, måtte hun ha levd på uføretrygd. I 2012 ble hun erklært 100 prosent arbeidsufør av NAV, mot sin vilje.
– Jeg sliter med å akseptere at jeg ikke har noen plass i arbeidslivet. Jeg har alltid vært glad i å jobbe og er vant til å stå på. Aller helst vil jeg jobbe full dag og tjene mine egne penger, sier hun.
– Men jeg er lykkelig over å ha fått erstatningen jeg hadde krav på. Den har gitt meg og datteren min et nytt og bedre liv, sier Anette Bohman.