– Jeg er skikkelig skuffet over at politiet, og til og med domstolen, lot være å lytte til forklaringen min og dokumentasjonen jeg la frem. Det skulle være unødvendig å måtte bruke penger på advokat for å få gjort den jobben politiet i dette tilfellet unnlot å gjøre, sier Charlotte Sagranden til dinerstatning.no.
Det var i oktober i fjor at hun kjørte bil i et veikryss sentralt i Oslo sentrum. Hun forsikret seg om at det var klart, og kjørte deretter ut i krysset.
Samtidig som hun forberedte seg på å skifte fil etter å ha kommet ut på firefeltsveien, vurderte hun situasjonen nøye og kontinuerlig:
– Jeg satte på blinklyset og slapp først forbi to biler. Da disse hadde passert, observerte jeg lysene fra ytterligere en bil i det fjerne. Jeg konkluderte med at nevnte bil var så langt unna at det var fullt ut forsvarlig for meg å svinge over til kjørefeltet som lå på min høyre side. På den andre siden av dette kjørefeltet ligger veikanten, sier Sagranden.
Sekundet etterpå smalt det. Bilen som kom bakfra traff det høyre hjørnet bak på Sagrandens bil.
Glad han levde
Førstnevnte kjøretøy havnet i grøfta, og deretter inn i et tre. Etter å ha veltet over på taket, skled bilen ytterligere 20 meter i samme retning som den kjørte før kollisjonen. Mellom kollisjonspunktet og treet var det også cirka 30 meter.
– Selv kjørte jeg til siden og fryktet et lite øyeblikk at sjåføren av den andre bilen, som på det tidspunktet lå på taket, kunne ha omkommet. Det var en fæl følelse å ha i noen sekunder, men da han selv åpnet bildøra ble jeg veldig glad for at han levde. Verken han eller jeg ble påført varige skader. Noen få minutter senere kom brannvesenet, ambulanser og politiet.
– Var det allerede på dette tidspunktet at politiet beslagla førerkortet ditt?
– Ja, politiet tok førerkortet mitt umiddelbart etter at mannen fra den andre bilen var kjørt bort i ambulanse. Politimannen var kun interessert i førerkortet han skulle ta fra meg. At jeg allerede da fortalte ham at den andre bilen kom svært fort, virket ikke til å gå inn. Det ble heller ikke gjort noen oppmålinger på ulykkesstedet fra politiets side, sier Sagranden.
– Der og da var jeg mer eller mindre i en form for sjokktilstand. Da politiet spurte om jeg samtykket i førerkortbeslag, så jeg ingen andre alternativer enn å si ja. Jeg tror mange med meg kan bli litt irrasjonelle i slike situasjoner. Dessuten hadde jeg der og da respekt for politimannen som ga et klart inntrykk av at jeg hadde alt å vinne på å samarbeide på hans premisser. Politimannens oppfatning var at jeg ikke hadde overholdt vikeplikten, og han nektet å lytte til min forklaring rundt hendelsesforløpet for øvrig, legger hun til.
Tok kontakt med advokat
I dagene etterpå oppsto utfordringene med å være uten førerkort. Med bosted i Ytre Enebakk og jobb og studiested i Oslo, er hun foreldrene evig takknemlig for at de skysset henne rundt. Samtidig følte hun en enorm urettferdighet med tanke på at motparten, som hun var overbevist om at hadde kjørt for fort, verken hadde fått inndratt førerkortet eller opprettet straffesak mot seg.
– Jeg slo meg ikke til ro med situasjonen og oppsøkte advokat Terje Scavenius i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen. Optimismen var stor da han tok grep og sørget for profesjonell utredning av den andre bilens hastighet. Beregningen konkluderte med at denne høyst sannsynlig må ha holdt en hastighet på mellom 72 og 94 kilometer i timen. Høyeste tillatte hastighet på ulykkesstedet er 50 kilometer i timen, sier hun.
Trakk tilbake samtykket
Terje Scavenius, advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen er ekspert på erstatningsrett og forsikringsrett. Hans spesialfelt inkluderer blant annet trafikkskade, yrkesskade, idrettsskade og pasientskade.
Etter anbefaling fra advokat Scavenius trakk Charlotte Sagranden tilbake samtykket om at politiet kunne beholde førerkortet hennes. Dermed måtte hun møte i tingretten for å få behandlet beslagsspørsmålet av en dommer.
Som en følge av at førerkortsaker tilsvarende den Sagranden ble utsatt for ikke gir rett til forsvarer betalt av det offentlige, møtte hun alene.
– Jeg følte meg sikker på at utredningen med de tekniske analysene ville være nok til at retten ville pålegge politiet å gi meg førerkortet tilbake. Jeg leste rapporten høyt for dommeren. Den var basert på nøyaktig samme beregningsmetoder som politiet svært ofte bruker i sitt bevismateriale, sier hun.
– Inngrep i livskvaliteten
Men heller ikke i tingretten følte Charlotte Sagranden at det var interesse for å høre hennes versjon. I kjennelsen derfra står det svart på hvitt at dommeren valgte å se mer eller mindre bort i fra hennes fremlagte bevis. Samtidig ble politiet gitt tillatelse til å opprettholde beslaget i inntil tre måneder etter at kollisjonen skjedde. Dette var dog tre uker kortere enn hva politiet ba om.
– Bevismaterialet som ble lagt frem i tingretten førte til at politiet fikk tre uker kortere beslagstid. Og da politiet vurderte videre forfølging av saken, må de ha ansett de fremlagte bevis som så gode at de ikke lenger så noen grunn til å forfølge saken strafferettslig, sier Scavenius.
– Da jeg møtte opp for å få tilbake førerkortet mitt, var mannen som tok meg i mot på politistasjonen ordknapp. Det var ingen unnskyldning å spore da han ga meg førerkortet. Derfor var overraskelsen stor da jeg en uke senere fikk brev om at straffesaken mot meg også var henlagt, sier Charlotte Sagranden.
– Jeg mener helt klart at politiet burde gjort en bedre jobb i denne saken. Selv om dette er en liten sak for politiet er det et betydelig inngrep i Charlotte Sagrandens livskvalitet. Hun mistet ikke bare førerkortet, men ble også siktet i en straffesak. Derfor bør man forvente at det gjøres en bedre jobb fra påtalemyndighetens side. Her har faktisk den siktede, med bistand fra advokat, gjennomført en vesentlig del av etterforskningen. Hadde ikke det skjedd, ville hun trolig blitt bøtelagt og kanskje også vært uten førerkort den dag i dag, sier advokat Terje Scavenius.
– Ressurssituasjonen i politiet synes å være slik at ikke alle saker etterforskes godt nok. I saken som berører Sagranden viser bevismaterialet, som vi fremskaffet, at hun muligens kan ha blitt offer for dette. Denne saken er et godt eksempel på at man ikke alltid bør akseptere det politi og påtalemyndighet kommer frem til. Sagrandens sak viser at personlig initiativ og bruk av en erfaren advokat gir positive resultater, avslutter advokat Terje Scavenius.