103 erstatningssøkere har fått medhold i erstatningskravet. Det opplyser Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) selv i en pressemelding.
To av tre har fått medhold som følge av svikt i diagnostikk. De aller fleste av disse er begrunnet med at funn og symptomer som for eksempel blod i avføringen, magesmerter, anemi og fordøyelsesplager ikke har vært fulgt opp med videre utredning.
De øvrige medholdssakene er begrunnet med svikt i behandlingen. Det er så langt utbetalt nesten 50 millioner kroner i erstatning i disse sakene.
Hovedårsaken til denne konklusjonen er kirurgien eller strålebehandlingen ikke er utført i tråd med god praksis, ifølge NPE.
Ikke svikt bak 135 avslag
Det er registrert dødsfall/forkortet levetid eller prognosetap i halvparten av medholdssakene. Mer omfattende behandling og større skadeomfang er vanlige følger i de øvrige medholdssakene.
NPE mener det er tre hovedårsaker til at 135 erstatningssøkere har fått avslag. Begrunnelsene er at det ikke har vært svikt i behandlingen, at det ikke har vært svikt i diagnostiseringen eller at det ikke er årsakssammenheng mellom behandlingen/diagnostiseringen og den anførte skaden
Hadde kreft – ble sendt hjem med «omgangssyke»
En mann søkte erstatning for forsinket diagnose og behandling av tykktarmskreft. NPE vurderte saken og mannen fikk medhold.
Mannen var flere ganger til legen med smerter i nedre deler av magen. Tilstanden ble vurdert som omgangssyke. Magesmertene vedvarte i flere måneder, med kvalme, diaré og oppkast, uten at legen fant grunnlag for å ta blodprøver eller avføringsprøver.
På mistanke om tykktarmsbetennelse sendte mannens nye fastlege ham til sykehus for å få gjort koloskopiundersøkelse av tarmen. Undersøkelsen viste at mannen hadde tykktarmskreft. Han ble operert og deler av tarmen ble fjernet, sammen med flere omkringliggende lymfeknuter som det var spredning til. Mannen ble behandlet med cellegift.
NPEs vurdering: En sakkyndig spesialist i allmennmedisin og en sakkyndig spesialist i gastroenterologisk kirurgi vurderte saken.
NPE mente at oppfølgingen av mannen hos fastlegen ikke var i tråd med god medisinsk praksis. Da han kom til legen flere ganger med vedvarende magesmerter, diaré og vekttap skulle han vært henvist til undersøkelse på sykehus. Først da han fikk ny fastlege et halvt års tid etter, ble han henvist til undersøkelse av tarmen. NPE mente det dreide seg om fem måneders forsinket diagnose av tykktarmskreft.
Forsinkelsen medførte et mer omfattende inngrep, der en del av tarmen og lymfeknuter måtte fjernes. Mannen måtte også ha cellegiftbehandling, som han mest sannsynlig hadde sluppet ved riktig diagnose fem måneder før.
NPE konkluderte med at mannen har rett til erstatning.
Fikk ikke erstatning for kreft med spredning
En kvinne søkte erstatning for forsinket diagnose av tykktarmskreft. Hun mente at kreften fikk spre seg, mens hun ble behandlet for noe annet. NPE vurderte saken og kvinnen fikk ikke medhold.
Kvinnen oppsøkte legekontoret første gang med noen dagers nedsatt allmenntilstand. Hun var sliten, slapp, kvalm og hadde dårlig matlyst. Det ble tatt blodprøver og blodtrykket viste seg å være for høyt. Dette fikk hun behandling for.
Neste gang kvinnen kom til kontroll nevnte hun at hun var plaget med hemoroider og fikk blod på papiret når hun tørket seg. Legen undersøkte henne uten å finne noe galt. Det ble også gjort tester som ikke viste blod i avføring. Hun ble henvist til gynekolog.
To måneder senere kom kvinnen tilbake fordi hun slet med forstoppelse og var ellers sliten, kvalm og gikk ned i vekt. Hun fikk behandling for depresjon. Allmenntilstanden bedret seg etter dette.
Først fire måneder etter henvisningen, fikk kvinnen time hos gynekologen. Undersøkelsen der avdekket at hun hadde en tumorlignende forandring i tarmen. Han henviste henne til CT av bekkenet. Mistanken om tumor i tykktarmen ble senere bekreftet med koloskopiundersøkelse og biopsier. Kreften hadde spredt seg til leveren.
NPEs vurdering: En sakkyndig spesialist i allmennmedisin vurderte saken.
NPE mente at diagnostiseringen og behandlingen hos fastlegen var i tråd med god medisinsk praksis. Kvinnen var til jevnlige kontroller, men mage- og tarmproblemene var ikke et sentralt tema hos legen. Det var rimelig å anta at dette hadde med hemoroider å gjøre.
Legen kunne likevel undersøkt nedre deler av magen da andre prøver ble tatt, men mest sannsynlig ville ikke kreften blitt oppdaget ved det.
NPE vurderte at kvinnen ble korrekt behandlet for depresjon, som bedret hennes allmenntilstand. Vekttap er også vanlig ved depresjon. Mageproblemene var heller ikke tema i denne perioden. Med de plagene kvinnen hadde, var det riktig å henvise til gynekolog, hvor tumor i tarmen første gang ble mistenkt.
NPE mente at det ikke hadde vært mulig å diagnostisere tarmkreften tidligere, og vurderte at rett diagnose ikke ble stilt forsinket.
Kvinnen fikk derfor avslag på kravet om erstatning.