Den 12. november 2015 satte Høyesterett sluttstrek for MS-syke Torbjørn Kiil Karlsens lange kamp for erstatning. Staten hadde da tapt saken i tre rettsinstanser, og Karlsen fikk medhold i at en MMR-vaksine han fikk som tolvåring hadde ansvaret for at han fikk multippel sklerose.
Karlsen gjennomgikk det anbefalte vaksinasjonsprogrammet for barn i Norge, deriblant MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. I november 2002, da han var 12 år gammel, fikk han den andre dosen av vaksinen.
Ved årsskiftet 2002/2003 startet symptomer med kraftsvikt og dobbeltsyn, som var starten på MS-sykdommen. Sykdommen har senere forverret seg. Karlsen er i dag 25 år gammel.
Saken reiste spørsmål om hvilke krav som må stilles til bevisene for at årsakssammenheng mellom vaksinasjon og skade skal kunne fastslås, og om disse var oppfylt i Karlsens sak.
Det er nok at sykdommen kan være en følge av vaksinen
Etter den alminnelige erstatningsretten gjelder overvektprinsippet, dette vil si at det må være minst 50 prosent sannsynlighet for et faktum for at dette skal legges til grunn. Dersom det er tvil – at to alternativer er like sannsynlige – skal tvilen gå ut over den parten som har interesse av et rettsstiftende eller rettsendrende faktum. Vedkommende part har bevisbyrden.
I noen tilfeller er det unntak fra disse utgangspunktene, og slik er det ved påbudte eller anbefalte vaksiner. Lovhjemmelen er i dag pasientskadeloven § 2 og 3, som viderefører de tidligere reglene i smittevernloven § 8-2.
Det er nok at sykdom kan være en følge av vaksinen. Og det er Staten som har bevisbyrden for at det er en annen årsak til sykdommen enn vaksinen.
Årsaken til at det skal være lettere å få erstatning etter vaksine, er at det er i samfunnets interesse å hindre spredning av smittsomme sykdommer gjennom vaksineprogrammer. Å lempe på kravet til årsakssammenheng og å snu bevisbyrden vil kunne virke positivt for oppslutningen om helsemyndighetenes vaksineprogrammer.
Det skal gis erstatning også i unntakstilfellene, nettopp fordi formålet om å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer går foran skaderisikoen i det enkelte tilfelle.
Bevisterskelen skal ligge lavt
Det må mer enn en teoretisk mulighet til for å konstatere årsakssammenheng mellom vaksinen og sykdommen. Høyesterett mener at det ikke er nødvendig å føre fullgodt vitenskapelig bevis for en sammenheng.
Det er tilstrekkelig at det ut fra annen bevisførsel kan etableres en praktisk mulighet for årsakssammenheng. Videre uttaler Høyesterett at bevisterskelen skal ligge lavt, og ikke i nærheten av sannsynlighetsovervekt.
Dette medfører at staten vil kunne bli ansvarlig også i tilfeller der det rent faktisk ikke er årsakssammenheng. Dette er en følge av en bevisst overveining da loven ble vedtatt.
Staten kan fri seg fra erstatningsansvar ved å påvise at det mest sannsynlig ikke er årsakssammenheng i den enkelte sak, uten å måtte konkretisere skadeårsaken nærmere.
Staten fikk ikke medhold
I Karlsens sak kom Høyesterett til at det var en praktisk mulighet for at vaksinen var årsaken til MS-sykdommen. Det ble lagt vekt på:
- Rask symptomdebut etter vaksine
- MS er sjelden hos barn
- Erfaringer fra vaksinasjoner med andre virus enn det som fantes i MMR-vaksinen (som inneholdt levende, svekkede mesling/kusma/rubellavirus)
Dette til tross for at det statistisk sett ikke forelå en slik sammenheng.
Staten fikk ikke medhold i at det forelå andre, mest sannsynlige årsaker til Karlsens sykdom. MS er en autoimmun sykdom der årsaken(e) er uavklarte. Både genetiske faktorer og miljøfaktorer kan bidra.
Kan gjøre det enklere å få erstatning etter vaksineskade
Kan Høyesteretts dom gi håp til andre som mener de har en vaksineskade?
Høyesterett har i dommen satt opp noen viktige retningslinjer for vaksineskader:
- Det er i samfunnets interesse at vaksinasjonsprogrammmet blir fulgt av flest mulig – det skal derfor være lettere å få erstatning
- Staten kan ikke avfeie et erstatningskrav med at forskning ikke har påvist sammenheng mellom vaksine og sykdom – man må gå inn på individnivå og fastslå om det finnes en praktisk mulighet for en årsakssammenheng
- Dersom det foreligger en sykdom med ukjente eller multifaktorielle årsaker, kan ikke staten fri seg fra erstatningsansvaret ved å vise til dette
Fra et skadelidt-perspektiv er det grunn til å tro at denne dommen fra Høyesterett vil gjøre det lettere for flere å nå frem med sine krav om erstatning etter vaksineskade.