Hvert år påføres 300.000 nordmenn personskade. Mange av disse opplever at ulykken endrer livet totalt, og tvinger dem inn i en hverdag der man blant annet må forholde seg til helsepersonell, forsikringsselskap og NAV.
Personskadeforbundet LTN er en interesseorganisasjon for dem som har fått livet endret på grunn av skade. Dette gjelder både skadde, pårørende og etterlatte.
Per Oretorp forteller at det er en rekke ting du må tenke på dersom du skades.
– Ulykker og personskader rammer plutselig, og snur ofte livet opp ned for de det gjelder. Vårt mål er at alle som skades skal komme så raskt som mulig tilbake til et normalt liv, sier Per Oretorp til dinerstatning.no.
Han har fem gode tips til dem som er påført en personskade:
1. Følg opp medisinsk behandling
For at du skal få best mulig utbytte av din rehabilitering er det en forutsetning at du får tilstrekkelig medisinsk behandling. Det er viktig at leger og annet helsepersonell får oversikt over alle dine skader og symptomer.
Husk at medisinske journalopplysninger i utgangspunktet er helsepersonellets arbeidsnotat. Dette kan føre til at ikke alle symptomer blir journalført i like stor grad.
Et tips er å spørre legen om å oppsummere hva han har skrevet ned i journalen på slutten av legetimen, slik at du vet at legen har notert ned alle dine skader og symptomer. Husk at det er din pasientjournal, og ikke legen sin journal.
Eventuelle feil og misforståelser bør derfor rettes opp før journalnotatet lagres.
2. Sørg for at skaden meldes til NAV og alle dine forsikringsselskaper
Rehabilitering er ikke utelukkende en medisinsk prosess. Rehabiliteringsresultatet avhenger også av at sosiale, psykososiale og økonomiske faktorer blir ivaretatt.
Mennesker som blir skadet omfattes for eksempel av en lang rekke trygderettslige, helserettslige og sivilrettslige regler som man er nødt å kjenne til og kunne realisere.
Mange opplever at ulykken raskt får store og negative økonomiske konsekvenser. Det er derfor viktig at man så raskt som mulig får oversikt over hvilke rettigheter man har, både innenfor det offentlige trygdesystemet, NAV, og i forhold til dine forsikringer.
Dersom du er usikker på dine rettigheter kan det være lurt å kontakte relevant brukerorganisasjon for informasjon og veiledning.
Ved å få oversikt over offentlige og private erstatningsordninger, vil du kunne sikre din økonomi og unngå unødvendige økonomiske belastninger. Dette vil igjen bidra til mindre stress og bedre fokus på egen helse og rehabilitering.
3. Dokumentér alle økonomiske tap og utgifter
Personskader bør meldes til aktuelle forsikringsselskaper så raskt som mulig slik at du får en saksbehandler å forholde deg til. Ikke alle økonomiske tap dekkes av trygdeordninger.
Derfor er det viktig å vite at ved bilansvarssaker og yrkesskader skal bilforsikringen eller yrkesskadeforsikringen dekke nødvendige og rimelige utgifter til juridisk bistand.
De skal også dekke tap som følge av skaden eller ulykken.
Ved store personskader kan det ofte være nødvendig med tidlig á-konto utbetalinger, et forskudd på erstatning, for å dekke umiddelbare tap – eller for å kjøpe nødvendige og rimelige tjenester som ikke dekkes av offentlige ordninger.
I prinsippet vil alle personskader medføre utgifter. Det er viktig at du så tidlig som mulig begynner og dokumentere disse utgiftene, for eksempel ved å spare på kvitteringer. Hver gang du har en utgift bør du spørre deg selv følgende spørsmål:
”Har jeg hatt denne utgiften fordi jeg ble skadet? Eller hadde jeg hatt den uansett hvis ulykken ikke hadde skjedd?”
Hvis du mener at utgiften har oppstått som en følge av skaden, så er det viktig at du sparer på kvitteringen slik at du kan fremme krav om å få utgiften dekket av NAV eller ditt forsikringsselskap.
4. Ikke stress tilbake i jobb. Diskuter arbeidsopptrapping nøye med din lege. Husk at du skal ha et liv også på fritiden.
De fleste har et mål om å komme tilbake til arbeid, så raskt som mulig. Når man skal tilbake til arbeid etter en skade er det viktig å diskutere dette med legen. Personskadeforbundet LTN har erfart at det er viktig med gradvis opptrapping.
Du kan også lage en opptrappingsplan sammen med legen din for å redusere risikoen for å falle ut igjen.
I denne prosessen er det også viktig å ha en god dialog med arbeidsgiver og/eller andre instanser som bedriftshelsetjeneste og NAV.
5. Ta tidlig kontakt med relevante interesseorganisasjoner eller advokat med dokumentert kompetanse og erfaring.
På generelt grunnlag kan det sies at jo større skade eller skadekonsekvens, desto tidligere bør du ta kontakt med relevante interesseorganisasjoner og erfaren advokat.
Personskadeforbundet LTN har erfart at et godt samarbeid med forsikringsselskapet ofte er en forutsetning for god og rask rehabilitering.
Det er en klar fordel å opprette kontakt med en erfaren advokat med spesialkompetanse så tidlig som mulig. Husk at det her er like viktig å sjekke advokatfirmaets referanser som det er å sjekke referanser til håndverkere når du for eksempel skal bygge et nytt bad hjemme.
Personskadeerstatningsretten er komplisert og vi har de senere årene sett en utvikling der personskadeadvokater i større grad utvikler spesialkunnskap innenfor enkelte typer personskader og diagnoseområder.
Personskadeadvokaten må ikke bare kunne jussen på området men må også ha tilstrekkelig medisinsk forståelse for den eller de aktuelle diagnosene som er en konsekvens av ulykken.
Husk at forsikringsselskapenes saksbehandlere er spesialister på området og som regel utelukkende jobber med personskader og personskadeerstatning.
Du som skadet skal selvfølgelig la deg bistås av advokat eller advokatfirma med tilsvarende kompetanse og erfaring som selskapet.
Ulykker og personskader leder ofte til livssituasjoner preget av kaos, usikkerhet og fortvilelse. Arbeid med og bistand til mennesker i krise stiller store krav til kommunikasjonsevner og erfaring hos de den skadde må forholde seg til.
Les flere artikler om forsikringssaker her.
Dette gjelder uansett om det er snakk om helsepersonell, rådgivere i brukerorganisasjoner, saksbehandlere eller advokater.
– Advokaten din skal bistå deg i din erstatningssak, og skal ikke fungere som din psykolog eller samtalepartner. Denne type behov kan imidlertid dekkes av offentlig helsetjeneste eller relevant brukerorganisasjon, sier Per Oretorp i Personskadeforbundet LTN.