– Du kan ha rett til grunnstønad fra NAV dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har, forteller advokat Tone Ringstad til dinerstatning.no.
Ringstad er ekspert på erstatningsrett og trygderett, og jobber som advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.
Advokaten forteller at grunnstønad ikke gis til engangsutgifter, men til utgifter som er varige.
Stønad gis etter seks satser
Som utgangspunkt må ekstrautgiftene vare i to-tre år eller mer for å kunne betraktes som varige. Periodevise ekstrautgifter regnes som varige dersom de er stadig tilbakevendende over lengre tid.
Grunnstønad gis etter seks satser. Ekstrautgiftene må minst tilsvare grunnstønad sats 1, som utgjør 653 kroner i måneden per 1. januar 2015, eller 7 836 kroner i året.
– Grunnstønaden er skattefri, og blir utbetalt en gang i måneden, sier Ringstad.
Hun forteller at stønaden kan ytes til dekning av følgende utgifter:
- drift av teknisk hjelpemiddel
- transport, herunder drift av medlemmets bil
- hold av førerhund
- teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon
- ved bruk av proteser, støttebandasje og lignende
- på grunn av fordyret kosthold ved diett
- som følge av slitasje på klær, sko og sengetøy
Spesielt om fordyret kosthold
Enkelte diagnoser, for eksempel cøliaki, gir rett til grunnstønad etter fastsatt sats, uten nærmere dokumentasjon for ekstrautgiftene. Cøliaki gir eksempelvis rett til sats 4 som utgjør 23.136 kroner i året.
– For andre diagnoser som innebærer matintoleranse og fordyret kosthold til diett, må ekstrautgiftene vurderes konkret, sier trygdeeksperten.
Ekstrautgiftene må dokumenteres
Som hovedregel skal ekstrautgiftene dokumenteres ved kvitteringer for en periode på minimum tre måneder. Dersom dette ikke lar seg gjøre må ekstrautgiftene vurderes skjønnsmessig. Vurderingen vil være bestemmende både for om grunnstønad skal ytes, og etter hvilken sats.
Det vil i de fleste tilfeller være nødvendig å innhente legeerklæring for å dokumentere diagnose, prognose og varighet. Legeerklæringen skal gi opplysninger om behandlingsoppleggets art og omfang, og bør også ta stilling til om de oppgitte ekstrautgifter er nødvendige.
– Spesialisterklæring kan innhentes når det anses nødvendig. Dette kan for eksempel være tilfellet ved sjeldne lidelser og kompliserte tilfeller. Diagnose skal alltid stilles av lege, sier advokat Tone Ringstad.
Hjelpestønad
Hjelpestønad kan gis til personer som på grunn av varig sykdom eller funksjonshemming har behov for særskilt tilsyn og pleie. Hjelpebehovet skal være av en viss varighet.
– Som utgangspunkt må hjelpebehovet vare to-tre år eller mer for å kunne betraktes som varig. Ytelsen kan i visse tilfeller også tilkjennes dersom hjelpebehovet veksler i intensitet og opptrer periodevis, sier Ringstad.
Det må foreligge et privat pleieforhold, eller stønaden må gjøre en i stand til å opprette et privat pleieforhold. Pleieforholdet må anses som nødvendig for tilsyn og pleie utover det som dekkes av det offentlige.
Det må være behov for særskilt tilsyn når evnen til å klare seg uten tilsyn i ulike situasjoner, både inne og ute, natt og dag, svikter. Det vil kunne foreligge et særskilt pleiebehov der det blant annet er behov for hjelp til personlig stell, hygiene og i spisesituasjoner.
– Det vil også legges vekt på behov for stimulering, opplæring og trening som skjer i hjemmet, forteller advokaten.
Ytelsen utbetales til den som har behovet for tilsyn og pleie, og utbetales etter sats 1. Denne satsen utgjør per 1. januar 2015 totalt 14.052 kroner i året.
– Tilsyns- og pleiebehovet må være så omfattende at det gir grunnlag for et vederlag som minst svarer til hjelpestønadssatsen, påpeker trygdeadvokaten.
Forhøyet hjelpestønad
Det kan ytes forhøyet hjelpestønad til barn og ungdom under 18 år med kronisk sykdom eller funksjonshemming som trenger ekstra mye tilsyn og pleie. Forhøyet hjelpestønad har 4 satser.
Ved fastsettelsen av hvilken sats en får, vil det bli foretatt en vurdering ut fra barnets fysiske og psykiske funksjonsevne, hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er, hvor stort behovet er for stimulering, opplæring og trening, og i hvilken grad den som utfører pleien blir bundet av disse arbeidsoppgavene.
Dokumentasjon
Også for hjelpestønad er det nødvendig med legeerklæring. I tillegg til diagnose, prognose, varighet og behandlingsopplegg, bør legeerklæringen også ta stilling til hva som er nødvendig tilsyn og pleie.