Det er april 2004, og serieåpning i Tippeligaen mellom Fredrikstad og Lillestrøm. Fredrikstads forsvarskjempe Tor Trondsen går opp i en duell, og blir truffet av albuen til Lillestrøm-keeper Emile Baron. Trondsen blir slått bevisstløs.
Smellen var alvorlig, og skulle vise seg å få store konsekvenser for Trondsen.
– Jeg hadde mange dårlige dager etter smellen på Åråsen i april 2004, og jeg slet med mye hodesmerter, slapphet, lite energi og depresjon. Én dag kunne være OK, men den neste kunne være jævlig, sier Tor Trondsen til dinerstatning.no.
Trønderen forteller at han fikk mange spørsmål om hvordan det sto til med ham. Til slutt ble han rett og slett folkesky.
– De mente det sikkert godt, men jeg gikk ikke ut om dagen, og beveget meg kun ute om kvelden og natten for å slippe oppmerksomhet. Heldigvis traff jeg kona mi på den tiden. Hadde jeg ikke truffet henne, tror jeg at jeg hadde blitt gal. Jeg slet med hodesmerter og konsentrasjonsvansker, og særlig vanskelig ble det under stress, forteller han.
Måtte legge støvlene på hylla
Våren 2005 måtte Trondsen legge opp som fotballspiller. Som 28-åring hadde han spilt sin siste fotballkamp på toppnivå.
– Etter at jeg la opp var jeg til utredning på Ullevaal sykehus over en lengre periode. Der fikk jeg konstatert en liten hjerneskade av leger som hadde erfaring med boksere, og jeg ble erklært 70 prosent ufør. Jeg mistet levebrødet mitt da jeg var 28 år, og jeg hadde nettopp skrevet ny treårskontrakt med Fredrikstad. Jeg kunne ha fortsatt på toppnivå minst til jeg ble 34-35, sier Trondsen.
Fikk hjelp av advokat
Tor Trondsen forteller at han ikke fikk noe hjelp av Fredrikstad Fotbalklubb da han måtte legge opp. Han kontaktet derfor advokat Terje Scavenius.
Terje Scavenius er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatnings- og forsikringsrett. Han har jobbet med idrettsutøveres rettigheter for idrettsutøvernes eget fagforbund, NISO, siden etableringen i 1995.
Scavenius har representert de fleste idrettsutøvere som har skadet seg alvorlig i fotball, ishockey og håndball – med Tor Trondsen og Dagfinn Enerly som de mest kjente klientene.
Les vårt intervju med Dagfinn Enerly om veien tilbake etter yrkesskaden her.
– Fotballspillere tjener gode penger, og Trondsen hadde mange år igjen på toppnivå. Han fikk yrkesskadeerstatning som dekket hans økonomiske tap, knyttet til både den perioden hvor han sannsynligvis ville spilt fotball på øverste nivå, og tapet ved at han ikke kunne ta seg jobb innenfor mange typer yrker senere, sier advokat Terje Scavenius.
– Terje gjorde en fantastisk jobb, og jeg er veldig takknemlig for alt han har gjort for meg. Det tok meg fem år å bli frisk nok til å fungere normalt i hverdagen, og uten ham hadde jeg sittet på bar bakke etter at jeg måtte legge opp, sier Trondsen.
Trondsen forteller at han i dag ikke har smerter som følge av hodeskadene han ble påført i fotballkarrieren. Han bor nå i Fredrikstad sammen med kona Karin og barna Kaja (8) og Marius (6).
Til daglig er han trener på fotballinja på Wang Toppidrett i Fredrikstad og barne- og ungdomsarbeider på en skole. I tillegg har han vært MOT-ambassadør i 15 år.
Fokus på yrkesskader
NISO-leder Joachim Walltin, som tidligere har spilt fotball for både Brann og Vålerenga, sier at de tar hodeskader i idretten på største alvor. Han forteller om fotballspillere som John Anders Bjørkøy, Morten Pedersen, Atle Roar Håland, Tor Trondsen og Gøran Sørloth som er påført hodeskader de siste årene.
Walltin forteller at NISO hadde yrkesskader innen idretten som eget tema på landsmøtet nylig.
– Innen idretten kan det oppleves vanskelig å få yrkesskadeerstatning som følge av hodeskader, og vurderingskriteriene er dårlig tilpasset idretten. Det viktigste er naturligvis å bidra til at spilleren blir frisk og kan fortsette å spille fotball. Om man ikke kan fortsette fotballkarrieren, er det viktig å sørge for at spilleren får erstatning slik at både livet og yrkeskarrieren kan fortsette på andre arenaer. Den kampen er vi beredt til å ta, sier Joachim Walltin til dinerstatning.no.
– Strenge vurderingskriterier
Advokat Terje Scavenius mener også at vurderingskriteriene for å få yrkesskadeerstatning er dårlig tilpasset idrettsutøvere, selv om lovverket er likt for alle arbeidstakere.
– Lovverket er i utgangspunktet tilpasset ulike yrker. En brannmann må tåle å bli varm i ansiktet, og en sykepleier må tåle å få slitasje i ryggen. Spørsmålet med idrettsutøvere er hvor mye de skal tåle i sin idrett, og her var vurderingskriteriene altfor strenge tidligere. Det kunne vi selvfølgelig ikke akseptere, sier Terje Scavenius til dinerstatning.no.
I desember 2006 førte Scavenius saken til tidligere Brann-spiller Jonas Jonsson i Høyesterett, der Jonsson ble tilkjent yrkesskadeerstatning etter en takling på fotballbanen. Det førte til en ny verden når det gjelder å få godkjent en skadehendelse som yrkesskade.
– I Høyesterett fikk vi beskrevet hvilke vurderingskriterier man må igjennom for å få tilkjent yrkesskadeerstatning. Det ble slått fast at situasjonen der Jonsson ble skadd, skilte seg markant fra spillets ordinære gang. Konklusjonen var at skaden derfor måtte anses som en arbeidsulykke, sier Scavenius.
Bruker utenlandske forsikringsselskaper
Advokaten forteller også at norske toppklubber brukte norske forsikringsselskaper tidligere, men slik er det ikke lenger. Nå går de til utlandet og finner forsikringsselskaper med billigere forsikringer.
– Grunnen til at forsikringen er rimeligere i utlandet, antar jeg kan være at de utenlandske selskapene muligens ikke kjenner norsk lovgivning godt nok. De har en forventning om å tjene penger. Men det er norske regler som gjelder for erstatningsutmålingen, og det utenlandske selskapet er pålagt å ha et fordyrende mellomledd, et norsk oppgjørsselskap, som representerer dem, sier Scavenius.
– Når de så ser at utbetalingene blir høyere enn forventet, kan det virke som de strammer inn på andre måter. Det kan være at de konsekvent sier nei, og den skadelidte må true med rettssak, og/eller at skjønnsutøvelsen, når de skal vurdere den skadelidtes rettigheter og økonomiske tap, er så streng at de i realiteten sier nei.
Han forteller at dette selvfølgelig også er frustrerende for klubbene, da de ønsker å gi mest mulig trygghet til sine ansatte spillere.
– Det kan nok derfor oppleves som et tankekors for klubbene når de ser hvordan spillerne kan oppleve erstatningsoppgjøret etter en skade. Det er ikke alltid billigst nødvendigvis er best, sier advokaten.
I 2009 fikk Terje Scavenius NISOs hederspris for sitt arbeid for organisasjonen, og han setter pris på den hyggelige omtalen han får fra Tor Trondsen.