- Ektemann døde brått og uventet av hjertesvikt
- Fikk utbetalt for lite i etterlattepensjon
- Oslo Pensjonsforsikring nektet å betale det hun hadde krav på
- Kontaktet advokat og vant frem
I 1968 døde Astrid Sebjørnsruds (88) ektemann brått og uventet av hjertesvikt, og etterlot seg henne og to barn. Siden da begynte familien å motta etterlattepensjon, tidligere kalt enkepensjon, av Oslo Pensjonsforsikring (OP).
– I 1997 gikk jeg av med pensjon i Asker kommune, hvor jeg hadde jobbet med regnskap siden 1972. Fra jeg ble pensjonist skulle etterlattepensjonen økt, men det gjorde den ikke. Det ble starten på en lang kamp om å få etterbetalt det jeg hadde krav på, sier Astrid Sebjørnsrud fra Heggedal i Asker til dinerstatning.no
– Det har vært et slit, og jeg har ikke fått ro i sjelen. Men jeg ville ikke gi meg. Jeg stolte ikke på Oslo Pensjonsforsikring, sier den engasjerte 87-åringen.
Fikk utbetalt for lite etterlattepensjon
Sebjørnsrud hadde sin egen pensjon gjennom Asker kommune fra Storebrand.
– Det var et brev fra dem i februar 2015 som gjorde meg oppmerksom på at Oslo
Pensjonsforsikring hadde utbetalt for lite siden 1997. Én måned senere fikk jeg svar fra Oslo Pensjonsforsikring om etterbetaling for tre år tilbake i tid for 2012 til 2015, sier Sebjørnsrud.
De viste til Foreldelsesloven §2 om at den alminnelige foreldelsesfrist er tre år.
– De trodde nok kanskje jeg var en gammel, åreforkalket dame med hendene i fanget som ikke forsto eller brydde meg. Der tok de feil. Jeg godtok ikke dette, og sendte en skriftlig klage på vedtaket med rekommandert brev, sier hun.
Gikk til lokalavisen
I juli 2015 kom det et nytt brev i postkassen fra Oslo Pensjonsforsikring. Da tilkjente de etterbetaling i ytterligere ti år. De viste nå til Foreldelsesloven §10, hvor fordringshaver har rett til tilleggsfrist som følger av manglende kunnskap om at fordringen eksisterer.
Sebjørnsrud hadde da blitt tilkjent etterbetaling for 13 år tilbake i tid, fra 2002 til 2015. Men 87-åringen slo seg ikke til ro med saken. Hun mente hun ikke hadde fått det hun hadde krav på.
– Jeg var oppgitt og frustrert, og gikk til lokalavisen Budstikka med saken. Ikke fordi jeg er begeistret for å få bilde av meg på trykk, men for at flere skal bli oppmerksomme på at man nødvendigvis ikke får rett pensjon, sier Sebjørnsrud.
I september 2015 sto saken på trykk under tittelen: ”Astrid (86) sloss for pensjonen”.
Engasjerte erstatningsadvokat
Leder for oppgjørsseksjonen i Oslo Pensjonsforsikring, Jørn Kristiansen, sa da til Budstikka at han mente selskapet hadde strukket seg så langt de kunne.
– Oslo pensjonsforsikring har forholdt seg til foreldelsesreglene. I første omgang ble det gitt tilbakebetaling etter den alminnelige foreldelsesfrist på tre år. Etter en ny vurdering ble det innrømmet tilleggsfrister som etter loven gir maksimalt ytterligere ti års forlengelse. Vi kan ikke se at det er gjort noen feil i saken og har derfor ikke funnet grunnlag til å gå utenfor foreldelsesreglene, sa Kristiansen til Budstikka.
Men det skulle vise seg at selskapet kunne strekke seg enda lengre. Før jul i fjor kontaktet Astrid Sebjørnsrud advokat Tonje Giertsen i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, som er ekspert på erstatningsrett og forsikringsrett.
Fikk full etterbetaling
Jørn Kristiansen hos Oslo Pensjonsforsikring forklarte i saken hos Budstikka at de ikke har et selvstendig ansvar for å innhente informasjon om andre pensjonsordninger, og at de ble gjort oppmerksom på saken først i februar 2015.
– Etter henvendelse fra oss og ny gjennomgang av saken, oppdaget Oslo Pensjonsforsikring at de hadde mottatt Samordningsmelding fra Folketrygdens samordningsregister 04.06.97. Det betyr at de hadde hatt tilgang på informasjon om at det hadde vært utbetalt alderspensjon fra annen tjenestepensjonsordning siden 1997, sier advokat Tonje Giertsen.
Oslo Pensjonsforsikring utbetalte etter dette etterbetaling for perioden 1995 til 2002 i tillegg.
Skulle ha registrert dokument
– Denne saken er spesiell og vi skulle selvfølgelig gjerne ha registrert det aktuelle samordningsdokumentet allerede da saken ble behandlet første gang. Vi burde også sett dokumentet i den ordinære klagebehandlingen, sier leder for oppgjørsseksjonen i Oslo Pensjonsforsikring, Jørn Kristiansen, til dinerstatning.no.
– Når vi nå altså ikke registrerte dokumentet før ved den siste gjennomgangen har vi erstattet tapet uten hensyn til foreldelse og vi har også, utenfor det som er vanlig praksis, erstattet kostnadene medlemmet har hatt ved å benytte advokat, sier han.
Kristiansen mener det ikke skal være nødvendig med advokatbistand for å nå frem i slik saker.
– De aller fleste saker blir riktig behandlet når de blir behandlet første gang. I denne saken var det ikke advokatbistanden som var avgjørende for resultatet, men det faktum at man fant et dokument i saksmappen som tidligere var oversett, sier han.
Er fornøyd med utfallet
– Det er etter mitt syn lite betryggende at Oslo Pensjonsforsikring ikke oppdaget samordningsmeldingen før det kom en advokat inn i saken. I denne saken ser en helt tydelig at det kan lønne seg å bruke advokat. Jeg kom inn og stilte betimelige spørsmål knyttet til om og hvorfor de ikke hadde mottatt denne meldingen før, hvilket medførte at de foretok enda en ny gjennomgang av saken som resulterte i ytterligere utbetaling, sier advokat Tonje Giertsen.
Nå puster Astrid Sebjørnsrud lettet ut.
– Jeg er veldig fornøyd. Men om Oslo Pensjonsforsikring hadde gjort rett fra starten av, hadde jeg sluppet alt dette, sier Sebjørnsrud.