I en sak som skal behandles for Høyesterett i midten av mai 2018 krevde pasientens advokat at Staten v/Pasientskadenemnda skulle fremlegge vedtak fra førsteinstansen Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Det dreide seg om anonymiserte vedtak, slik at taushetsplikten ikke ville bli krenket. Advokaten ønsket disse vedtakene fremlagt som bevis for Høyesterett for praksis i denne typen saker.
Pasientskadenemnda valgte først å ignorere advokatens krav om å fremlegge bevisene, både i februar 2018 og senere.
Først da Høyesterett satte en frist for Pasientskadenemnda svarte de på kravet, og mente da at de ikke hadde noen plikt til å fremlegge vedtakene som bevis i saken, fordi:
- Det er Norsk pasientskadeerstatning som har vedtakene, ikke Pasientskadenemnda
- Vedtakene har taushetsbelagte opplysninger og er unntatt fra offentlighet
- Vedtakene har ikke bevisverdi
Fikk høre det av Høyesterett
Høyesterett ga Pasientskadenemnda kraftig inn i kjennelsen, og mente det var «klart» at vedtakene ikke er unntatt bevistilgang. Videre var det «utvilsomt» at Pasientskadenemnda kunne fremskaffe vedtakene.
Heller ikke ble Pasientskadenemnda hørt med at vedtakene var unntatt offentlighet eller at de ikke kunne anonymiseres.
Høyesterett satte etter dette kun én ukes frist for å fremlegge vedtakene og gir Pasientskadenemnda selv skylden for tidspresset, siden de selv valgte å ikke svare på kravet før Høyesterett satte en eksakt frist.
Det er sjelden Høyesterett har så klar tale i en kjennelse om bevistilgang.
Det som setter saken i ytterligere perspektiv er at Staten v/Pasientskadenemnda jevnlig påberoper seg «langvarig og konsistent» praksis når de prosederer i retten. Da er det praksis som tjener deres sak, mot pasientene.
Dette vinner de noen ganger frem med. Les mer om dette her (krever login).
Bekymringsfull praksis
Staten ved Pasientskadenemnda er raske med å påberope seg intern praksis når denne går mot pasientene. Da er det aldri noe problem for nemnda å fremlegge anonymiserte vedtak i en rettssak.
Pasientens advokat har heller ingen mulighet til å hindre disse fremlagt som bevis.
I den aktuelle saken for Høyesterett er det tvert imot snakk om praksis i førsteinstansen som er til fordel for pasientene, og som NPE selv viser til på sine hjemmesider.
NPE gir medhold i erstatningskrav i over 80 prosent av sakene som gjelder den typen skader som denne Høyesterettssaken gjelder, såkalte «leiringsskader».
Det er svært lite tillitvekkende at Pasientskadenemnda forsøker å unndra bevis som taler til fordel for pasientene, under dekke av rene formaliteter. Og det er betryggende at Høyesterett ikke lar Pasientskadenemnda slippe unna med dette.