– Formålet med ménerstatning er at penger til en viss grad skal kunne kompensere for den reduserte livskvaliteten en skade kan gi. Dette skiller ménerstatning fra andre erstatningstyper, som kun skal erstatte et konkret økonomisk tap, sier advokat Catharina Skage til dinerstatning.no.
Catharina Skage er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatningsrett. Hun bistår mange skadelidte etter yrkesskader, trafikkskader og pasientskader.
Skage forteller at en person som blir skadet kanskje må slutte med aktiviteter som for eksempel skigåing, fotball eller dansing.
– Ménerstatningen kan i slike tilfeller brukes til å betale for andre opplevelser som kompensasjon for det du ikke lenger kan gjøre, eller til å sørge for at du likevel klarer å delta i slike aktiviteter, forteller hun.
Ménerstatningen skal også gi en viss økonomisk kompensasjon for ulempene som følger med det å ha en varig skade, selv om du nødvendigvis ikke må forsake noe.
– For enkelte vil for eksempel tap av noen fingre ikke nødvendigvis medføre at man får en lavere livskvalitet, men man kan likevel ha krav på ménerstatning som følge av skaden, forteller Skage.
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om ménerstatning
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om personskade
- Les mer: Her er listen over yrkesskadene som normalt gir deg erstatning
- Les mer: Her er listen over yrkessykdommene som normalt gir deg erstatning
Hvilke skader kan gi krav på ménerstatning?
For å ha rett til ménerstatning må du ha fått en varig skade av medisinsk art. Det må være den ansvarsbetingende ulykken som er årsaken til skadefølgen.
– At skaden må være varig, betyr ikke nødvendigvis livsvarig. Du kan ha rett til ménerstatning for en skade som ikke er livsvarig, men den må være langvarig. I praksis er det fastslått at i hvert fall skader med varighet på ti år eller mer kan gi deg rett til ménerstatning, men dette vil bero på en individuell vurdering, påpeker erstatningsadvokaten.
At det ikke er et krav om livsvarig skade åpner for muligheten til å få ménerstatning for langvarige skader som kan helbredes på sikt, men som gir redusert livskvalitet over lengre tid.
– En skade må være av medisinsk art for at du skal få rett til ménerstatning. Dette omfatter både skade på legeme og helbred, altså både kroppslige og psykiske skader. Det er bare skade på deg selv som omfattes, selv om personer som står deg nær også kan få sin livskvalitet betydelig forringet som følge av dine skader, forklarer Skage.
Det er skaden som må være årsaken til den reduserte livskvaliteten.
– Du vil derfor ikke ha krav på ménerstatning dersom du i ulykken mister noe av stor affeksjonsverdi, selv om dette potensielt kan gi et stort savn og forringet livskvalitet. Et eksempel kan være tap av et kjæledyr, sier advokaten.
Skadefølgen må være «betydelig»
Skadefølger må dessuten være «betydelige» for å gi rett til ménerstatning etter folketrygdloven, yrkesskadeforskriften og skadeserstatningsloven.
– Andre dekninger gjennom for eksempel personalforsikringer eller fritidsforsikringer kan gi rett til ménerstatning ved mindre skader. Dette vil fremkomme i aktuelle forsikringsvilkår, sier hun.
Av folketrygdloven fremgår det at en skade må medføre en medisinsk invaliditet på minimum 15 prosent for å være «betydelig».
– I skadeserstatningsloven er det noe mer rom for skjønn, men minimum 15 prosent er utgangspunktet. «Medisinsk invaliditet» er et begrep knyttet til en tabellarisk fastsettelse av tapt funksjonsevne for en bestemt skade eller sykdom. Graden av invaliditet fastsettes uten hensyn til personens yrke, fritidsinteresser og lignende, forklarer Skage.
Hun påpeker at invaliditetsgraden ikke må forveksles med den prosentvise ervervsuførheten.
– Tap av noen fingre vil gi den samme varige medisinske invaliditet for alle, mens den for en person som er fiolinist av yrke vil medføre full ervervsuførhet, i alle fall til dette yrket, mens det for andre ikke vil gi noen ervervsuførhet i det hele tatt, sier hun.
Les mer: Her er alt du trenger å vite om varig medisinsk invaliditet
Når kan du ha krav på ménerstatning?
Ménerstatning kan gis på flere grunnlag. Noen eksempler er skade påført ved ulykke i arbeid, ved trafikkulykke, ved pasientskade eller ved skade påført ved vold. Ved slike ulykker er du dekket under lovpålagte forsikringer.
– Du kan også ha rett til ménerstatning dersom du får en skade i en ulykke på fritiden, men dette forutsetter at du har en forsikring som dekker slike ulykker. Mange har tegnet ulike fritidsforsikringer der ménerstatning er inkludert, og mange er også dekket under forsikring som andre har ordnet, for eksempel personalforsikring gjennom arbeidsgiver, sier advokaten.
Utmålingen av ménerstatningen kan variere avhengig av i hva slags ulykke du er påført skaden. For yrkesskader gjelder utmålingsregler i folketrygden og forskrift til yrkesskadeloven. For andre ulykker gjelder utmålingsregler i skadeserstatningsloven.
For private dekninger og eventuelle utvidede dekninger tegnet av andre, fremkommer utmålingsreglene av forsikringsvilkårene.
Tar utgangspunkt i invaliditetstabell
I «Forskrift om ménerstatning ved yrkesskade» har Sosial- og helsedepartementet i 1997 fastsatt en invaliditetstabell som gir en liste over skadefølger i ulike organer/kroppsdeler med tilhørende invaliditetsgrader i prosent.
– Prosentsatsen er basert på en vurdering av hvilken funksjonssvikt skaden vil medføre for en gjennomsnittsperson i alminnelighet. Det vil si at når skaden er vurdert, skal man kunne gå inn i tabellen for å se hvilken medisinsk invaliditetsgrad skaden gir.
– Dersom den konkrete skaden ikke fremkommer direkte i tabellen, skal invaliditetsprosenten fastsettes ved sammenligning med andre skader med tilsvarende funksjonsnedsettelse, sier Skage.
Les mer: Her er alt du trenger å vite om invaliditetstabellen
Ménerstatningen utmåles med utgangspunkt i den fastsatte medisinske invaliditetsprosenten, skadelidtes alder og forventede levetid, samt størrelsen på folketrygdens grunnbeløp på utmålingstidspunktet.
– Utmålingen er noe forskjellig avhengig av om det er en yrkesskade eller en annen ansvarsskade. I hovedtrekk utmåles erstatningen tabellarisk, med lite rom for skjønn. Dersom du har en yrkesskade, vil du ofte ha rett til ménerstatning både fra folketrygden og fra den obligatoriske yrkesskadeforsikringen, sier hun.
Ménerstatning er fritatt for skatteplikt, men erstatningen kan medføre formuesbeskatning dersom du er i formuesskatteposisjon.
Avgjørende med medisinsk vurdering
– Den medisinske vurderingen av skaden vil være av avgjørende betydning for om du har krav på ménerstatning, og i så fall hvor mye erstatning du har krav på. Det er derfor viktig at du blir vurdert av en lege som er uavhengig av forsikringsselskapet.
– Det kan også være tvil knyttet til årsakssammenhengen mellom ulykken og skadene. Ofte vil det derfor være avgjørende for utfallet at du lar deg bistå av advokat med spesialkompetanse på erstatningsrett, sier advokat Catharina Skage.