Rett til oppreisningserstatning, eller erstatning for «tort og smerte» har man hatt i norsk rett fra gammelt av.
Oppreisningserstatning gir erstatning for skade av ikke-økonomisk art. Ved siden av rett til ménerstatning for en skade man er påført, er dette en av få typer erstatning som ikke skal dekke et konkret lidt økonomisk tap, eller en utgift.
– Du kan ha rett til oppreisningserstatning dersom du er påført en skade eller en personlig krenkelse, eller dersom noen har utøvd «mislig adferd» mot deg, sier advokat Catharina Skage til dinerstatning.no.
Catharina Skage er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, og ekspert på erstatningsrett.
Hun forteller at skaden kan være både fysisk og psykisk. Eksempler på såkalt «krenkelse og mislig adferd» kan være:
- at man er beskyldt for å ha gjort noe straffbart som man ikke har gjort
- at man er tvunget til ekteskap
- at man er berøvet sin frihet, er truet, eller er utsatt for seksuelle overgrep
Det finnes også særregler for rett til oppreisningserstatning, for eksempel for krenking av privatlivets fred, ærekrenkelser og uberettiget strafforfølging.
Ikke krav om varig skade
– Det er ikke noe krav at du har fått en varig skade for å ha rett til oppreisningserstatning. Det kan være tilstrekkelig at du for eksempel har vært sykemeldt i en periode, har ligget på sykehus, blitt operert eller på annen måte har blitt negativt påvirket, forteller Skage.
– Det er den som har fått en skade som har rett til oppreisningserstatning, men dersom noen dør som følge av en forsettlig eller grovt uaktsom handling, er det avdødes ektefelle, samboer eller avdødes barn eller foreldre som kan ha rett erstatningen, påpeker erstatningsadvokaten.
Det er den som blir skadet som har bevisbyrden for at vilkårene for å få oppreisningserstatning er oppfylt. Samtidig må ikke den som har påført skaden stilles strafferettslig til ansvar for at du skal ha krav på oppreisningserstatning.
– Dette er fordi det normalt er tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt for at handlingen var enten forsettlig eller grovt uaktsom for at du kan ha rett til oppreisningserstatning, mens det for å ilegge straff kreves at gjerningsmannen er skyldig utenfor rimelig tvil, sier hun.
I noen tilfeller vil det likevel kreves sterk sannsynlighetsovervekt. Spesielt dersom forholdet saken gjelder er graverende og kan få alvorlige konsekvenser for den ansvarliges omdømme.
– Eksempler på dette kan være uaktsomme drap og sedelighetssaker, sier advokat Skage.
Må være forsettlig eller grovt uaktsom handling
De alminnelige vilkårene for å få slik erstatning er strenge. Det kreves at handlingen som har påført skaden eller krenkelsen var enten forsettlig, altså med vilje, eller grovt uaktsom.
Det er ikke noe krav om at selve skadefølgen er omfattet av forsettet, eller den grove uaktsomheten. Det er tilstrekkelig at selve handlingen som medførte skade, var forsettlig eller grovt uaktsom.
– For voldshandlinger vil som regel selve handlingen regnes som forsettlig selv om det kan tenkes at det ikke var meningen å påføre skade. Likevel kan du ha rett til oppreisningserstatning, sier advokaten.
I praksis regnes en handling som grovt uaktsom dersom den avviker markert fra vanlig forsvarlig handlemåte. Utgangspunktet er da hvordan en normalt aktsom person ville oppført seg i forhold til situasjonen som har medført skaden.
Vurderingen av om en handling avviker markert fra vanlig forsvarlig handlemåte henger nær sammen med risikoen ved handlingen.
– For eksempel stilles det strenge krav til aktsomhet for fører av motorvogn fordi denne har potensiale til å påføre stor skade. Da kreves mindre avvik fra vanlig forsvarlig handlemåte, før man anses for å ha handlet grovt uaktsomt. Forhold som manglende oppmerksomhet, fart eller kjøring i påvirket tilstand kan gi grunnlag for oppreisningserstatning, dersom slik kjøring fører til at noen blir skadet, sier Catharina Skage.
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om erstatning for personskade
- Les mer: Her er alt du trenger å vite om oppreisningserstatning
– Skal være økonomisk straff og plaster på såret
– Oppreisningserstatning har i tillegg til å være et plaster på såret for skadelidte, en funksjon som straff for gjerningsmannen. Det er den som har utført den skadegjørende handlingen som må betale erstatningen, og det fungerer derfor som en «økonomisk straff» selv om handlingen i seg selv eventuelt ikke var straffbar i straffelovens forstand, sier Skage.
– På denne måten gir samfunnet uttrykk for at handlemåten lå utenfor det som folk flest oppfatter som forsvarlig og akseptabelt, fortsetter advokaten.
På noen rettsområder har det utviklet seg nærmest normerte oppreisningserstatningssummer som innvilges dersom man finner at skade eller krenkelse er påført forsettlig eller grovt uaktsomt.
– Dette gjelder for eksempel ved drap, grovt uaktsomt drap og voldtekt som for tiden gir henholdsvis 200.000 kroner, 125.000 kroner og 150.000 kroner i oppreisningserstatning. Nivåene kan avvike etter en konkret vurdering, forteller Skage.
– For skadetilfellene er det ingen slik normering, og det er helt konkrete vurderinger av handlingens grovhet og skadevolders skyld samt skadevolders økonomi som gjøres, sier hun.
Som regel settes oppreisningserstatningen ved påført skade fra noen titalls tusen kroner, opp til 100.000 kroner.
Andre regler for skade påført i arbeid
Ved trafikkskader og skader påført ved vold, vil oppreisningserstatning være tatt inn i forsikringsdekning, og den vil derfor forskutteres av forsikringsselskapet eller kontoret for voldsoffererstatning.
– Den skadelidte behøver derfor ikke å kreve erstatningen direkte fra den som har påført skaden, sier erstatningsadvokaten.
Slik er det imidlertid ikke ved for eksempel skader påført i arbeid fordi oppreisingserstatning er unntatt fra arbeidsgiveransvaret i yrkesskadeforsikringsloven.
– Dersom du får en skade eller et dødsfall inntreffer som følge av noens grove uaktsomhet eller forsettlige handling i forbindelse med jobb, er du derfor henvist til å kreve oppreisningserstatning fra den ansvarlige skadevolder, forteller Skage.
– Dette med mindre samme skade også er dekket av andre forsikringsordninger, for eksempel bilansvar, sier hun.
Ansvarlig skadevolder for ulykker på arbeid kan være en konkret person, eller det kan i noen tilfeller også kreves oppreisningserstatning av en juridisk person, altså firmaet, dersom en feil eller forsømmelse kan regnes å være begått av firmaet selv, såkalt organansvar.
– Dersom du er påført en skade eller krenkelse, kan du i noen tilfeller ha krav på bistandsadvokat dersom saken gjelder et forhold som etterforskes av politiet. Er du påført en skade på arbeid eller i en trafikkulykke vil forsikringsordningen dekke dine rimelige og nødvendige utgifter til bistand fra advokat i saken. Slik bistand kan også være dekket av ulike rettshjelpordninger, avslutter advokat Catharina Skage.