Ny konto

– Det er utrolig givende å hjelpe skadelidte tilbake til et godt liv

Det var kjærligheten til håndball som førte svenske Per Oretorp via Portugal til Norge. Hver eneste dag gleder han seg til å gå på jobb i Personskadeforbundet LTN for å kunne hjelpe andre.

LANG ERFARING: I fem år jobbet Per Oretorp som sykehussosionom på Kirurgisk divisjon ved OUS Ullevål. Der ble han fascinert av menneskers evne til å overvinne voldsomme og raske livsforandringer. Foto: Personskadeforbundet.

Publisert av
Avatar
Henrik Ottersen
19.02.2019
Kategori
Erstatning
Emner
Per Oretorp Personskadeforbundet

Erstatningstesten

Du kan ha krav på erstatning!

Ta testen her

Per Oretorp er trolig Personskadeforbundets mest profilerte medarbeider. Gjennom mange år har han jobbet utrettelig for en bedre hverdag for sine medlemmer. Bli bedre kjent med ham i vår nye artikkelserie «Ildsjelen».

Hei Per! Hvordan går det med deg?

– Det går bra. På jobb er det veldig hektisk for tiden, og mye spennende som skjer.

Fortell litt om deg selv. Hvor kommer du fra?

– Jeg er født i byen Lund i Sverige men vokste opp i Linköping og Jönköping. Når folk spør hvor jeg kommer fra, så sier jeg Jönköping.

Hva er din utdannelse?

– Jeg er utdannet fengselsbetjent i Sverige, og sosionom i Norge.

Hvorfor kom du til Norge?

– Det var på grunn av min håndballinteresse. På forsommeren i 1994 reiste jeg sammen med håndballaget mitt på sesongavslutning til Portugal. Der traff jeg en fantastisk norsk dame. Ett år senere var vi gift. Vi var begge enige om at det var i Norge og Oslo vi ønsket å bo.

Hvor lenge har du jobbet i Personskadeforbundet LTN?

– Jeg startet i det som het Landsforeningen for trafikkskadde 1. oktober 2006. Nå heter vi Personskadeforbundet LTN. Det er over 12 år siden jeg ble ansatt. Huff som tiden flyr.

Hva går din jobb i Personskadeforbundet LTN ut på?

– Jeg er assisterende generalsekretær. I forbundet jobber vi med å forebygge dødsfall og personskader, men hvis ulykken først skjer, så er det også viktig å hjelpe medlemmene tilbake til et så godt liv som mulig – så raskt som mulig.

– Mine ansvarsområder er primært trafikksikkerhetsarbeid, erstatningsrettslige forhold og helsepolitisk arbeid. Forbundet har representanter i en rekke forskjellige utvalg, fagråd og medisinske kvalitetsregistre. I tillegg har vi brukerrepresentanter i en rekke medisinske forskningsprosjekter.

– Hvordan startet ditt engasjement for skadelidte?

– Jeg har alltid trivdes med å jobbe med mennesker, og ikke minst med mennesker i vanskelige eller utfordrende livssituasjoner. Jeg jobbet i fem år som sykehussosionom på Kirurgisk divisjon ved OUS Ullevål. Der ble jeg fascinert av menneskers evne til å overvinne voldsomme og raske livsforandringer.

– Jeg reagerte samtidig på at kreftpasienter og deres pårørende fikk en helt annen oppfølging enn det hardt trafikkskadde pasienter fikk. Jeg oppdaget også at slike pasienter hadde et enormt behov for informasjon, råd og veiledning etter en ulykke.

– Jeg opplevde det som frustrerende at sykehuset kun hadde pasientens diagnoser i fokus, ikke deres psykososiale og økonomiske situasjon som følge av skade og sykdom. Derfor valgte jeg å slutte på sykehuset og begynne i Personskadeforbundet LTN i stedet.

– Her trives jeg veldig godt. Det er utrolig givende å hjelpe skadelidte tilbake til et godt liv.

RADARPAR: Per Oretorp stortrives i Personskadeforbundet LTN. Her med kollega og generalsekretær Ingeborg Dahl-Hilstad. Foto: Personskadeforbundet LTN.

Vil du beskrive deg selv som et engasjert menneske?

– Ja det vil jeg, men ikke på alle områder. Men når det gjelder trafikksikkerhet, helsepolitikk og rettspolitikk så vil jeg si at jeg er engasjert.

– Hva brenner du mest for?

– Det jeg er mest opptatt av er at alle skal få mest mulig ut av livene sine. Det høres ut som en floskel, men etter å ha jobbet lenge med mennesker som radikalt og brutalt har fått endret livene sine for alltid, så har jeg lært ikke å ta livet og helsen for gitt.

– På hvilken måte får du brukt ditt engasjement i Personskadeforbundet LTN?

– Jeg er heldig som får lov å jobbe med mennesker som brenner for det samme som meg, kollegaer og medlemmer. Mitt engasjement springer ut fra de behov, opplevelser og tanker som våre medlemmer formidler. Denne kunnskapen og erfaringen formidler vi videre til regjeringen, Stortinget, direktorater, helseforetak, kommuner og domstolene.

Hva er det beste med å jobbe i Personskadeforbundet LTN?

– Det er å få møte og samarbeide med så mange dedikerte og kunnskapsrike medlemmer, jurister, helsepersonell, forskere og andre mennesker. Samtidig som jeg ser at Personskadeforbundet LTN evner å påvirke og bidra til forbedringer i samfunnet. Det å møte mennesker som forteller at jeg og forbundet har gjort en forskjell i deres liv er meget sterkt.

– Og hva er det mest frustrerende?

– Akkurat nå er det definitivt at vi har en regjering som setter fart og fremkommelighet foran trafikksikkerhet, og som ønsker å redusere trafikksikkerhetstiltak som har dokumentert effekt.

– Det er også frustrerende når politikerne ikke tar våre innspill på alvor før noe dramatisk skjer. I mange år fortalte vi om urimelighetene i voldsoffererstatningen, men først da 22. juli-attentatet skjedde og politikerne selv ble rammet, så ble loven endret. Endringen fikk til og med tilbakevirkende kraft, noe som særdeles sjeldent skjer.

TRIVES: – Jeg har alltid trivdes med å jobbe med mennesker, og ikke minst med mennesker i vanskelige eller utfordrende livssituasjoner, sier Per Oretorp til dinerstatning.no. Foto: Privat.

– Hva er det som gjør at du har jobbet i Personskadeforbundet LTN i så mange år?

– Det å kunne påvirke og forandre liv er grunnen til at jeg jobber her. Det å kunne bruke våre medlemmers erfaringsbaserte kunnskap til å utvikle nye behandlingsformer i helsetjenesten og forskning som gjør våre medlemmers liv bedre.

– Her jobber jeg sammen med svært kompetente mennesker med spesialkompetanse på jus og medisin. Sammen har vi en felles målsetning og et ønske om et mer rettferdig og solidarisk samfunn.

Hvorfor er arbeidet Personskadeforbundet LTN gjør viktig?

– Ingen kjenner så godt hvor skoen klemmer som den som har den på. Våre medlemmer har personlig erfaring fra ulykker, helsebehandling og erstatningssystem. Mange ganger er det skader som ikke synes utenpå, men som skaper helt spesielle utfordringer, og som gjør det vanskelig å få sin stemme hørt.

– Mange lever med skader som preger dem resten av livet. De opplever også at de mister det sosiale nettverket de hadde før ulykken. For mange er medlemskap i vår organisasjon veien til et nytt nettverk og et sted der man møter andre med samme eller liknende erfaringer.

– Hvilke resultater er du mest stolt av å ha oppnådd?

– Oj, det er mye. Skal jeg trekke frem ett eksempel så er det endringen av reglene for erstatning til barn, som ble endret i 2018. Personskadeforbundet hadde arbeidet med dette siden begynnelsen på 1990-tallet, og mange av mine forgjengere brukte mye tid på saken.

Hva er dine interesser utenom jobben?

– Håndball, sjøliv og motorsykkel. Jeg hjelper til som trener på Nordstrands damelag i 3. og 4. divisjon. Kjempeartig gjeng! Det er morsomt å holde kontakten med håndballmiljøet. Jeg er et sommermenneske som elsker å være på sjøen eller på to-hjul på landeveien.

Hvordan vil dine kolleger beskrive deg med tre ord?

– Jeg håper de sier «engasjert», «dyktig» og «omtenksom». Men det er nok mer sannsynlig at de sier «engasjert», «morgentrøtt» og «tørrvittig». De påstår at jeg har veldig høy stemme, men min påstand er at mine kollegaer heller har veldig god hørsel.

Hvem er ditt forbilde?

– Jeg kan ikke si at det er en spesiell person som er mitt forbilde, det er flere. Det er de av våre medlemmer som står frem og forteller sine historier – og som bruker av sin tid for å gjøre livet bedre for sine medmennesker.

– En person som imponerte meg i 2018 var KrF-leder Knut Arild Hareide. Han stod opp for sine verdier og det han mente var riktig. Han gjennomførte hele prosessen om partiets veivalg på en respektfull og ikke-konfronterende måte. Det imponerte meg.

Hvis du kan velge: Hva er din drømmeoverskrift?

– Det må bli «Vi klarte det! 0 drepte og 0 hardt skadde i veitrafikken i fjor»