Noe av det siste Anniken Huitfeldt gjorde som arbeidsminister (20. september 2013), var å legge fram et forslag for Stortinget til ny lov om arbeidsskadeforsikring, som første del av en større reform av yrkesskadeområdet.
Noe av det første Robert Eriksson gjorde som ny arbeids- og sosialminister (29. november 2013), var å trekke lovforslaget tilbake for ytterligere utredninger. Det er snart halvannet år siden.
I juni 2014 stilte undertegnede skriftlig spørsmål til statsråden om når vi kunne forvente å få saken tilbake til Stortinget, og med hvilke nye elementer. Svaret var lite oppklarende. Vi vet foreløpig ikke når saken kommer tilbake til Stortinget. Det bør skje snart.
En viktig endring foreslått av forrige regjering, var å slå dagens to ordninger sammen til én, for å gjøre den mer oversiktlig for personer som rammes av ulykke eller sykdom som skyldes skadelig påvirkning over tid.
For mange i den sistnevnte gruppa har dagens ordning vært opplevd som urettferdig, fordi den bygger på ei uttømmende liste over sykdommer, som ikke har holdt tritt med utviklingen innen medisinsk kunnskap. 4. juni 2014 demonstrerte brannmannskaper fra Hordaland utenfor Stortinget mot det de mente var en underkjennelse av at visse kreftformer forekommer hyppigere blant brannmannskaper som følge av skadelig eksponering over tid.
Lista blir også opplevd som å favorisere mannsdominerte yrker framfor kvinnedominerte. For den enkelte haster det selvsagt med å få en ny ordning på plass. Det får store konsekvenser for resten av livet, om du er innenfor eller utenfor ordningen med yrkesskade.
Framtidas organisering og finansiering av en ny, samlet arbeidsskadeforsikring har vakt debatt. Forrige regjering foreslo en ny arbeidsskadeenhet i offentlig regi, med ansvar for både ulykkesskader og arbeidssykdommer.
Det finnes argumenter både for og i mot en slik løsning. Det viktigste må imidlertid være å komme et skritt videre. I Arbeiderpartiet har vi registrert at Advokatforeningen er skeptisk til en forvaltningsenhet i offentlig regi når det gjelder ulykker og heller vil at forsikringsselskapene skal behandle slike saker, for å hindre at saksbehandlingen blir for rigid.
Vi har samtidig registrert at det også er ulike syn mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerhold, men uten at Stortinget får seg forelagt en sak, står saken i stampe. Det er ingen tjent med.
Vi har også fått andre innspill, som gjelder den enkeltes rettssikkerhet, blant annet at rettshjelp bør kunne gis allerede når årsakssammenheng mellom jobb og skade/sykdom skal avgjøres.
Et annet innspill gjelder at det i dag er lettere for en trafikkskadd enn en yrkesskadd å ta en sak til retten, fordi førstnevnte dekkes av forsikringsordninger som ikke finnes for arbeidstakere.
Et siste poeng har vært at det går lang tid mellom hver gang kapitalrenta på erstatningene reguleres. Det betyr at verdien av en erstatning som egentlig skal vare livet ut, er spist opp lenge før den tid, dersom du selv ikke er svært dyktig til å forvalte pengene på en måte som gir avkastning i det lange løp.
Norsk arbeidsliv er dessuten i endring. Vi trenger utenlandsk arbeidskraft for å holde hjulene i gang. De kommer, og det er positivt. Det som ikke er fullt så positivt, er at mange havner i klørne på useriøse arbeidsgivere, i form av grov underbetaling, usikre arbeidskontrakter, dårlige boforhold og svart arbeid.
Mange av dem er ikke fagorganiserte og har ingen til å bistå seg med å få det de har krav på. Det gjelder også når ulykken er ute. Utenlandske arbeidstakere på midlertidige kontakter er hyppigere utsatt for uhell og ulykker på arbeidsplassen enn andre.
Ramunas Gudas (21) fra Litauen ble alvorlig skadet etter få dagers underbetalt jobb i Norge. Han er nå 70 prosent ufør. Etter sykehusbehandling ble han sendt til hjemlandet uten erstatning og med et krav fra Ullevål på 30.000 kr, som han etter gjeldende regler ikke skulle betale. Arbeidstilsyn og politi henla saken. Alle brev fra politiet ble sendt på norsk, uten oversettelse.
Heldigvis for Gudas hadde han en fagforening og frivillige advokater i ryggen. Dette, kombinert med flere oppslag i lokale medier, gjorde at statsadvokaten påla politiet å etterforske saken på nytt. Arbeidstilsynet måtte innrømme at de ikke hadde sjekket saken godt nok.
Slik kan vi ikke ha det. Etter hvert som tida går, kan flere risikere å havne i en situasjon der de ikke får det de har krav på. Vi bruker mye tid og ressurser på å avdekke trygdemisbruk. Det er alle enige om, men det burde være like viktig å sørge for å avdekke underforbruk og sikre at de som rammes av ulykker og sykdom i arbeidslivet, får det de har krav på.
Foto vignett: Stortinget/Terje Heiestad.