I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet er det ansatt en rekke mennesker som har så hemmelige jobber, at de risikerer å ikke få erstatning hvis de blir skadet på jobb. Grunnen er at det er hemmelig «hvem, hva og hvor» skaden skjedde.
Utrolig men sant!
For å få godkjent en hendelse som yrkesskade setter Folketrygdloven krav til dokumentasjon. Det må dokumenteres at det har skjedd en skadevoldende hendelse, det vil si en plutselig ytre påvirkning.
Denne skaden må ha skjedd mens den ansatte er «i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden». Tilfredsstiller hendelsen disse definisjonene, blir skaden godkjent som yrkesskade hos NAV og i forsikringsselskapet, og den skadde får erstatning for sitt økonomiske tap, og tapt livskvalitet.
Hysj-ansatt fikk ikke erstatning for yrkesskade
Men denne retten har ikke ansatte som jobber i de hemmelige tjenester. De kan nemlig ikke bevise at det har skjedd en skade i arbeidstiden. Fordi arbeidet deres er hemmelig.
Jeg har selv representert en klient som ikke fikk erstatning fordi vedkommende ikke kunne gi andre opplysninger enn at han var skadet i tjeneste. Saken ble meldt NAV, som avslo å godkjenne saken som yrkesskade.
Avslaget ble anket, men selv om arbeidsgiver PST kunne bekrefte at hendelsen skjedde innenfor definisjonen av yrkesskadebegrepet i Folketrygdloven, aksepterte ikke NAV dette.
Vedkommende fikk ikke skaden godkjent som yrkesskade, og fikk heller ikke utbetalt yrkesskadeerstatning.
Kan ikke fortelle hva som har skjedd
Er det riktig at ansatte i PST skal ofre liv og helse for rikets sikkerhet uten at han eller hun får den lovpålagte erstatning for skader de er påført på jobben?
Nei, selvfølgelig ikke.
Men hva gjør NAV og myndighetene med saken? Hendelsen jeg referer til er fra 2009. Jeg vet at PST diskuterte dette med NAV. De ble ikke enige. Ingenting har skjedd.
På meg virker det som om myndighetene stikker hodet i sanden, og håper at ingen flere blir skadet på hemmelig oppdrag. Dette er i så fall en ganske naiv tanke, ikke minst nå når trusselbildet mot Norge er skjerpet.
Ansatte i politiet beskyttes ikke av loven
I fagbladet Politiforum leste jeg en artikkel i oktober 2013. I artikkelen var det et bilde av daværende justisminister Grete Faremo, Riksadvokat Tor Aksel Busch og representanter for politiet. De var alle kry for at de endelig hadde fått til en endring i Straffeprosessloven paragraf 242 A.
Her gis det bedre kildevern ved at informanter blir hemmeligholdt under saksbehandlingen og etterforskningen. Dette er vel og bra. Men det står ingenting om at den tryggheten som informanten får, fører til en større utrygghet for de som beskytter dem, for eksempel ansatte i PST og politiet.
Tilbake i virkeligheten er det lett å se at ansatte i politiet ikke er beskyttet av loven som de selv er satt til å vokte.
Moralen er altså at personer på hemmelig oppdrag for politiet ikke bør skade seg på jobb. Som PST-ansatt må du gjerne beskytte staten, men husk at staten som arbeidsgiver ikke beskytter deg.
For du står alene når det smeller!