– Du har krav på ménerstatning dersom du er påført en skade som har medført medisinsk invaliditet på 15 prosent eller mer, sier advokat Monica Ervik.
Monica Ervik er advokat i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen, som er blant landets ledende advokatfirmaer innen erstatningsrett.
Hun jobber i hovedsak med erstatningssaker etter yrkesskader og trafikkskader, men også med områdene arbeid, trygd og forvaltningsrett.
– I motsetning til de fleste andre erstatningsposter, er ikke ménerstatningen ment å kompensere for økonomisk tap, men skal være en erstatning for «tapt livsutfoldelse». Formålet med erstatningen er at mennesker som har fått en fysisk eller psykisk skade skal kunne få mulighet til økt livskvalitet, forteller Ervik.
Ménerstatning har i Norge alltid ligget på et beskjedent beløpsmessig nivå, og blir beregnet etter regler fastsatt i lov, forskrift og rettspraksis.
Kvinner får høyere erstatning enn menn
Ménerstatning utmåles med utgangspunkt i skadelidtes alder og kjønn, og den konkrete medisinske invaliditet. Avhengig av ménets størrelse, har skadelidte krav på en gitt prosent av folketrygdens grunnbeløp.
– Erstatningen kapitaliseres deretter med en faktor som er basert på gjennomsnittlig gjenstående levealder avhengig av kjønn og gjeldende rente. Dette betyr blant annet at kvinner vil få høyere ménerstatning enn menn, fordi de statistisk lever lenger, forteller erstatningsadvokaten.
I oktober 2014 ble det avsagt en dom som endrer neddiskonteringsrenten. Dette innebærer at ménerstatningen nå skal neddiskonteres med en rente på 4 prosent i stedet for 5 prosent. Dette fører til at ménerstatning nå ligger på et høyere nivå enn tidligere.
– I tillegg har det nå kommet en ny avgjørelse fra Oslo tingrett, hvor beregningsfaktoren «gjenstående levealder» har blitt justert, sier Ervik.
Tidligere er det ved beregning av ménerstatning tatt utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås dødelighetserfaringer fra 1956 til 1960 når gjenstående levealder skal fastsettes.
I 1956 var gjennomsnittlig levealder i snitt 5 år lavere enn i dag. I tingretten ble det konkludert med at det må være riktig å legge til grunn levetidstabeller som reflekterer gjennomsnittlig levealder i dag.
– Forsikringsbransjen aksepterer endringer
De nye levetidstabellene har ført til en generell økning i ménerstatningen for yngre mennesker på 10- 15 prosent, og for eldre mennesker på 25 – 32 prosent.
Som et eksempel vil endringen medføre at en skadelidt kvinne på 70 år med 25 prosent medisinsk invaliditet vil ha krav på kr 220 000 i ménerstatning, sammenlignet med kr 175 000 etter de foreldede levetidstabellene.
– Tingrettens dom er ikke anket. De store forsikringsselskapene og Norsk Pasientskadeerstatning har da også rimeligvis akseptert endringen for de saker som skal gjøres opp etter at tingrettens dom forelå 10. september 2015, sier advokat Monica Ervik.