I 92 prosent av disse sakene er årsaken til dødsfallet en eller annen form for svikt ved helsehjelpen, hovedsakelig svikt i behandlingen eller diagnostikk. Dette opplyser Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i en pressemelding.
– Vi har utbetalt erstatning i disse sakene fordi vi mener at disse pasientene mest sannsynlig ville ha overlevd dersom de hadde fått riktig behandling eller dersom riktig diagnose hadde blitt stilt tidligere, sier direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE.
– Det er tankevekkende og det gjør inntrykk å gå gjennom disse sakene. Blant de 1029 sakene ser vi også dessverre en del tilfeller der det har skjedd alvorlige feil i helsetjenesten. Dette materialet viser flere eksempler på forsinket kreftdiagnose, feilvurdering i fødselsforløp, manglende sikring av pasienter med selvmordsrisiko og for dårlig oppfølging av pasienter etter inngrep. Sakene er en sterk påminnelse om hvor viktig gode rutiner og riktig kompetanse er i helsetjenesten, sier Jørstad.
– Tap av sine kjære kan ikke erstattes
Nesten en tredel av sakene omhandler svikt knyttet til kreft, hovedsakelig gjennom feil eller forsinket diagnostisering. Mer enn en tredjedel av erstatningsutbetalingene – nesten 120 millioner kroner – gjelder de samme sakene.
– Vi ser i disse sakene at utilstrekkelig utredning og manglende evne til å følge opp faresignaler fører til at kreftdiagnoser blir stilt for sent, og det får svært alvorlige utfall, sier Jørstad.
Det er samlet utbetalt 315 millioner kroner i erstatning til pårørende etter dødsfall. Erstatningen til pårørende dreier seg i hovedsak om dekning av forsørgertap for de etterlatte og utgifter til gravferden.
– Tapet ved å miste en av sine kjære kan ikke erstattes. Likevel er det viktig at pårørende får erstattet det økonomiske tapet de har hatt på grunn av dødsfallet, sier Jørstad.
– Er et forbredringspotensial i helsetjenesten
– Det at en pasienten dør som følge av svikt er det mest alvorlige som kan skje i helsetjenesten. Vi opplever at disse sakene blir tatt på alvor og at helsetjenesten er opptatt av å lære av feilene for å unngå at de skjer på nytt. Samtidig viser tallene våre at det fortsatt er et forbedringspotensial i helsetjenesten for å unngå slike dødsfall, avslutter Jørstad.
Her er noen eksempler på saker som NPE har behandlet:
- En kvinne i 80-årene døde etter at hun fikk for stor dose av et medikament.
- En kvinne i 30-årene fikk forsinket diagnose og dermed forsinket behandling av en pneumokokkbakterie som hun døde av.
- Sykehuset feiltolket en CTG-registrering, som førte til at det ikke ble utført et hastekeisersnitt, slik at barnet døde.
- En mann i 30-årene tok livet sitt etter mangelfult tilsyn under behandling på psykiatrisk avdeling.
- En mann i 50-årene fikk forsinket diagnose av en ondartet svulst i urinblæren, slik at kreften hadde spredd seg før han fikk behandling.
- Et barn døde av hjernehinnebetennelse, fordi diagnosen og behandlingen ble gitt for sent.
Nye halvårstall viser økning i meldte saker
Nye tall fra viser også at NPE i første halvår av 2015 mottok 2976 nye saker og utbetalte 512 millioner kroner i erstatninger til pasienter og pårørende.
Sammenlignet med første halvår i fjor er det en økning i antall meldte saker på drøyt åtte prosent. Antall meldte saker til NPE er gjerne noe lavere i juli og august. Det kan derfor se ut som om NPE vil motta rundt 5600 til 5700 nye saker i år, mot drøyt 5200 i fjor.
– I og med at vi gjennom flere år har sett en jevn økning i antallet meldte saker til oss, er dette en utvikling omtrent som forventet, sier Jørstad.
Utbetalinger av erstatning ligger på samme nivå som for første halvår i fjor.
– Fortsetter utviklingen kan det se ut til at vi også i år kommer til å utbetale rundt en milliard kroner i erstatninger til pasienter og pårørende. Det er viktig for oss at pasientene får dekket tapet de har fått etter feilbehandling i helsetjenesten, sier Jørstad.