– Noen foreldre tenker ikke på å forsikre barna sine fordi de tror at det offentlige dekker det barnet trenger. Dette er dessverre ikke riktig, sier advokat Mona Næverdal til dinerstatning.no.
Mona Næverdal er advokat ved Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsens avdelingskontor i Ski, og er ekspert på forsikringsrett.
Hun forteller at det er viktig å tenke på hvordan familiens økonomi blir dersom barnet ditt blir varig syk eller skadet. Og hvordan en slik hendelse vil påvirke barnets økonomiske fremtid.
– Det offentlige helsetilbudet i Norge er bedre enn i mange andre land, men ytelsene er likevel ikke på mer enn et minimumsnivå, sier advokaten.
Kan redde økonomien ved varig sykdom
En barneforsikring kan gjøre det enklere økonomisk for familien mens barnet bor hjemme. Den kan også gjøre livet lettere for barnet i voksen alder. Det er derfor viktig å sette seg inn i forsikringsvilkårene for å finne ut hva barneforsikringen dekker.
Næverdal anbefaler alle å tegne forsikring for sitt barn så fort som mulig etter fødselen.
– Det er viktig å kunne fylle ut et «ren» helseerklæring til forsikringsselskapet, slik at barnet ikke blir nektet forsikring eller at sykdom unntas fra dekningen, forteller hun.
Forsikringsselskapene tilbyr gjerne barneforsikring som gir rett til utbetaling av en engangssum på mellom 100.000 kroner og 300.000 kroner for utvalgte sykdomstyper.
– Du bør derfor gjøre en risikovurdering i forhold til hver enkelt diagnose som er omfattet: Hvor stor er risikoen for at mitt barn blir rammet av denne sykdommen, og hvilke konsekvenser det vil få økonomisk?
– Det er vanlig at forsikringsselskapene inkluderer ulike kreftdiagnoser. De fleste barn overlever heldigvis kreft, men må gjennom langvarig og tøff behandling. Da kan en større engangsutbetaling bety mye, sier Næverdal.
– Betyr høy pris det samme som god dekning?
– Det kan være vanskelig å sammenlikne de forskjellige barneforsikringene som tilbys, både når det gjelder dekning og på pris. Det er ofte en sammenheng mellom høy pris og god dekning, men ikke nødvendigvis.
– Du bør derfor sammenligne pristilbud fra flere selskaper, og be om at de også sender deg forsikringsvilkårene i sin helhet. Da har du et godt grunnlag for å sammenlikne. Du bør også sjekke om du kan få forsikringen billigere via medlemskap i en fagforening eller organisasjon, sier advokaten.
Anbefaler barneforsikring mot arbeidsuførhet som følge av sykdom
Næverdal forteller at noen barneforsikringer dekker et visst beløp per sykehusdøgn og/eller pleie og omsorg i hjemmet, dersom NAV også yter hjelpestønad med mer enn minstesats.
– Her er det forskjeller mellom selskapene hva som dekkes, og hva som er unntatt fra dekning. Noen selskaper har blant annet unntak for psykiske lidelser, forteller hun.
Hun forteller at de fleste som blir arbeidsuføre, blir det på grunn av sykdom.
– Det er derfor god grunn til å anbefale barneforsikring som dekker arbeidsuførhet på grunn av sykdom når barnet blir voksen. Dette er gjerne den dyreste delen av forsikringen, påpeker Næverdal – som anbefaler å velge en forsikring som gir deg både en engangsutbetaling og en løpende ytelse ved uførhet.
– Dette er avhengig av premien man er villig til å betale. Her gjelder det å sammenlikne de ulike selskapene på pris og dekning, anbefaler advokaten.
Dette får ditt barn før fylte 18 år
Dersom barnet blir varig syk eller skadet kan det offentlige bistå med følgende før barnet er 18 år:
Pleiepenger fra NAV til foreldrene: I statsbudsjettet som ble fremlagt høsten 2016 er det foreslått en utvidelse av pleiepengeordningen til foreldre med varig syke barn. Men pleiepenger ytes som ved egen sykdom, slik at etter ett år får man kun 66 prosent av tidligere inntekt. Et lovforslag er ventet i 2017. Inntil videre er det strengere vilkår for å få pleiepenger som foreldre til syke barn.
Grunnstønad fra NAV: Til nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom eller skade: 8.040 kroner til 40.152 kroner per år. Det er strenge krav til type utgifter og dokumentasjon.
Hjelpestønad fra NAV: Når evnen til å klare seg uten tilsyn svikter og der det er behov for hjelp til personlig stell/spising. 14.412 kroner til 86.472 kroner per år. Dersom hjemmesykepleie fra kommunen dekker behovet får du ikke hjelpestønad.
Kommunale ytelser: Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, BPA (brukerstyrt personlig assistent). For disse ytelsene kan kommunen kreve egenandeler.
Omsorgslønn: Ingen har en lovfestet rett til omsorgslønn, men kommunen har en plikt til å tilby ordningen. Omfang og lønnsnivå varierer derfor fra kommune til kommune.
Ombygging av bolig: Her kan NAV/Husbanken gi tilskudd, avhengig av behov men også av familiens økonomi.
Dette får ditt barn etter fylte 18 år
Dersom barnet blir varig syk eller skadet kan det offentlige bistå med følgende etter barnet er 18 år:
Uføretrygd fra NAV: Hvis barnet blir ufør før fylte 26 år får man trygd som ung ufør, som utgjør brutto 246.000 kroner til 269.000 kroner. Du må være fylt 18 år for å få uføretrygd.
De øvrige ytelsene: Grunnstønad, hjelpestønad og kommunale ytelser i form av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og BPA kan også innvilges etter fylte 18 år. En viktig forskjell er likevel at hjelpestønad kun innvilges etter minstesatsen når man er over 18 år.
Bolig etter 18 år: Kommunen skal medvirke til at vanskeligstilte kan få bolig. Mange kommuner har egne omsorgsboliger som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Det finnes også økonomiske støtteordninger for å få skaffet seg en tilrettelagt bolig. Man har likevel ikke noe lovfestet krav på en individuell rett til bolig.