Forsikringsselskapene har i mange år benyttet eksterne teknisk sakkyndige i vurderingen av om en trafikkulykke kan ha skadevoldende evne eller ikke.
Nå slaktes denne type rapporter i Riksadvokatens publikasjon nr.4/2015, «Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker».
Riksadvokaten mener kvaliteten på den sakkyndige vurderingen av hastighet og krefter varierer veldig.
Bruker for mye skjønn
Hovedårsaken til avvikene skyldes at PC-programmene som benyttes baseres på en rekke skjønnsmessige data.
– Vi har sett at det i det mest benyttede dataprogrammet, «Scan Crash», kan være så mange som syv ulike skjønnsbaserte vurderinger som må legges inn i programmet før man kommer frem til en konklusjon. Da sier det seg selv at resultatet kan variere betydelig avhengig av hvem som benytter programmet, og hvilket resultat denne personen ønsker å oppnå, sier advokat Tor Ingebrigtsen i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen til dinerstatning.no.
Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen er blant landets ledende på trafikkskade og erstatningsrett, og har i mange år kjempet mot bruken av slike beregninger i personskadeerstatningssaker etter trafikkulykker.
– Feil og uetisk
Dataene som legges inn i beregningsprogrammene velges ut fra skjønn, målinger og ved sammenligning av kollisjoner med andre biler. Riksadvokaten påpeker blant annet at konkrete beregninger har vært foretatt basert på data og bilder av helt andre bilmodeller enn den skadde bilen.
For eksempel har det i konkrete saker vært benyttet data fra en Suzuki ved vurderingen av kollisjonskreftene på en VW Golf, og en BMW fra 2000 tallet ble sammenlignet med en eldre Mercedes som kom på markedet i 1970-årene.
– Riksadvokatens arbeidsgruppes oppfatning er at en slik måte å analysere hastighet i kollisjonen på er direkte feil, og ikke minst uetisk. Problemet ble påpekt allerede i 2010 i en rapport utarbeidet på oppdrag for Landsforeningen for trafikkskadde (McHenry-Consultants Inc. North Carolina USA, 2010), konkluderer Riksadvokatens arbeidsgruppe.
Er skeptisk til metoden
I dette arbeidet var Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen en pådriver i samarbeid med Personskadeforbundet LTN, og advokatfirmaet utarbeidet også mandatet til McHenry-Consultants.
Advokat Tor Ingebrigtsen forklarer at han er skeptisk til bruk av tekniske beregninger av kollisjonshastighet i personskadeerstatningssakene.
– Dette skyldes i hovedsak at forsikringsselskapene benytter disse beregningene til å konkludere med hvilke skader en konkret kollisjon kan påføre personene i bilen. Etter vår oppfatning blir dette feil fordi vi mener at bilens hastighetsendring ikke med rimelig grad av sikkerhet kan si noe fornuftig om hvilke skader som kan påføres personene i bilen, sier Ingebrigtsen.
Han trekker frem at dette blir spesielt vanskelig i forbindelse med nakkeslengskader, også kalt whiplash.
– Som Riksadvokatens rapport viser, er det vanskelig nok å beregne hastighetsendringer og krefter som virker på de involvert bilene som sådan. Da blir det nødvendigvis enda vanskeligere å si noe om konsekvensene for personene som sitter i bilen, legger erstatningsadvokaten til.
– Uegnet som bevis
Advokat Ingebrigtsen forklarer til dinerstatning.no at det gjennom årene har vært en rekke personskadeerstatningssaker som er avsluttet med dårlig resultat for skadelidte på grunn av slike tekniske rapporter bestilt av forsikringsbransjen. Han mener forsikringsselskapene benytter rapportene til å skape en usikkerhet omkring kollisjonenes skadeevne.
– Det er åpenbart svært mange skadde i trafikken som har fått sin erstatning vesentlig redusert, eller som ikke har fått erstatning over hodet som følge av disse rapportene, sier advokat Tor Ingebrigtsen.
Han mener de nå har grunn til å tro at Riksadvokatens rapport vil gjøre det lettere for advokater på skadelidte-siden å vinne frem med at slike rapporter er uegnede som bevis i personskadeerstatningssakene, og at det derfor vil bli lettere for skadelidte å vinne frem med sine krav.
– Etter mitt syn bør rapporten også føre til at forsikringsbransjen i fremtiden avstår fra å benytte seg av tekniske rapporter som Riksadvokaten betegner som uetiske, avslutter Ingebrigtsen.