Uttrykket «læring ved prøving og feiling» passer godt som beskrivelse på våre barns nysgjerrighet. Det hender imidlertid at de daglige utfordringene blir for store for de små.
Da kan det fort oppstå skade på barnet selv, andre personer, eller gjenstander. I så fall kan den som blir påført skade kreve erstatning.
– Mange foreldre vet ikke at de kan bli holdt økonomisk ansvarlige for sine barns handlinger eller at deres barn selv kan bli ansvarlig, sier advokat Terje Scavenius til dinerstatning.no.
Barnets eget ansvar
Scavenius er en av Norges mest erfarne erstatningsadvokater, og er ekspert på forsikringsrett i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.
Advokaten gir følgende eksempel på en hverdagssituasjon som er relevant for mange barn:
– Den nye blanke, litt for store sykkelen står ubrukt i kjelleren til den store dagen da barnet skal ut og sykle. Med ny hjelm og stor entusiasme sjangler barnet inn i naboens bil og lager en dyp ripe i lakken. Skaden dekkes av bilens kaskoforsikring, men tapet for naboen utgjør både egenandelen og bonustapet, forteller Scavenius.
– Hovedregelen i norsk erstatningsrett er at den som skader noe eller noen med vilje eller uaktsomt, er ansvarlig for sine handlingers økonomiske konsekvenser. I vurderingen av ansvarets omfang, skal en foreta en individuell vurdering og blant annet ta hensyn til barnets alder, utvikling, handlingens art og den økonomiske evne, forteller han.
Man er barn i lovens forstand frem til fylte 18 år
I lovens forstand er man et barn frem til fylte 18 år. I praksis har det vist seg at barn under syv år svært sjeldent blir ansvarlig for sine skadevoldende handlinger.
– Det er rimelig at en uheldig toåring på sin første trehjulssykkel blir behandlet annerledes enn en 17-åring på en crossykkel. Vi sier at en toåring ikke har skyldevne, noe en 16-åring har. Så vil det være en glidende overgang for hva vi kan gjøre barnet ansvarlig for i forhold til alderen, sier erstatningsadvokaten.
Foreldrenes ansvar for barnets handlinger
Foreldrene kan komme i et selvstendig ansvar i en slik situasjon. Dette kan oppstå hvis de ikke passer på sitt barn, eller på annen måte ikke søker å forhindre en skadevoldende handling.
– Vår uheldige syklist kan for eksempel være utstyrt med en ny sykkel som er så stor at barnet ikke når godt ned til bakken, noe som gjør at barnet ikke klarer å stoppe før det treffer naboens bil. Foreldrene har en tilsynsplikt, og det er i denne sammenheng ingen nedre grense for barnets alder. Det er heller slik at jo yngre barnet er, desto større er tilsynsplikten, understreker Scavenius.
Med begrepet «forelder» menes først og fremst de biologiske foreldrene. Begrepet omfatter også personer som har en særskilt tilknytning til barnet, og derved har det faktiske ansvaret for å ha tilsyn med dets handlinger.
– Selv om skole og barnehage har en nær tilknytning til barnet, ved at det for eksempel sykler frem og tilbake, har disse institusjonene for løs tilknytning til syklingen, og de følgene dette kan få, til at de normalt kan komme i ansvar i lovens forstand, forteller han.
Loven inneholder også en bestemmelse om at foreldrene kan bli ansvarlig for barnets skadevoldende handling på såkalt objektivt grunnlag. Utgangspunktet for denne bestemmelsen er at barnet må ha gjort noe med vilje, eller noe uaktsomt. Foreldrene kan bli ansvarlig for en lovbestemt sum på inntil 5000 kroner.
Les flere artikler om forsikringssaker her.
Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt
De aller fleste husstander i Norge har en hjemforsikring. Denne forsikringen har også en ansvarsforsikring. Denne kan dekke ansvaret som barnet eller foreldrene eventuelt får som privatpersoner.
– På den måten kan det eventuelle økonomiske ansvaret som foreldrene får på grunn av sine barns handlinger, bli dekket av hjemforsikringen. Det er derfor et godt råd å ta kontakt med en jurist i forsikringsselskapet ditt, for å få vurdert ansvarsspørsmålet rundt en skadevoldende handling, avslutter advokat Terje Scavenius.