Erstatning etter fjernet diagnose

Hei. Kvinne 37 år her.

Rett på sak:
I barndommen slet jeg veldig med konsentrasjonsvansker. Jeg løy mye, klarte ikke å finne roen i en aktivitet (byttet mellom mange fritidsaktiviter), ble gjennomsnittlig god på mye rart, lengtet etter å bli godtatt, slet med tilpasning, avbrøt andre, avbrøt undervisninger og var ofte utstøtt. Som 19 åring fikk jeg diagnosen add, men startet ikke på medisiner. Jeg slet mye med depresjon, selvskading, spiseforstyrrelse og det jeg i dag forstår har vært stimming. Når jeg ser tilbake har det også vært tydelig at jeg har vært hyperaktiv da jeg ofte ikke klarte å sitte i ro. 

Jeg ble etterhvert gift og fikk 2 barn, men innen jeg var 26 (i 2011) hadde depresjonen tatt så overhånd at jeg ikke orket tanken på å leve lenger. Etter et mislykket selvmordsforsøk havnet jeg på psykiatrisk. På den tiden var min mor overbevist om at det var adhd som førte til at jeg tok de valgene jeg gjorde på den tiden. Jeg gikk gjennom en grundig utredning og ett år senere mente psykiateren at jeg var smart, kjedet meg og manglet selvtillit. Den kombinasjonen var årsaken til depresjonen (ifølge han) og han avskrev ADD diagnosen. ADHD ble fullstendig avvist, med delvis begrunnelse jeg hadde for høy IQ. 

I dag er jeg 37 år. I forbindelse med studier på høyskolenivå har det vært svært tydelig at min hverdag virker til å være mer utfordrende enn de rundt meg. Jeg fikk ny henvisning til psykiater i februar og etter 3 timer var jeg ferdig utredet med ADHD diagnose. Jeg har nå gått på medisin i 3 uker og allerede etter 1 time satt jeg og gråt fordi det for første gang i mitt liv var helt stille oppi hodet mitt. 

Jeg sitter og er sint og skuffet over psykiateren fra 2011. Det er helt tydelig at ADHD var årsaken til min depresjon i 2011, og det er skuffende at dette ikke ble fanget opp av psykologen. Jeg er i dag frisk, men sliter med mye skam over hvordan livet mitt er i nåværende stund og jeg er sikker på at livet mitt hadde vært mer “på plass”, dersom psykiateren min ikke hadde feildiagnostisert meg i 2011. Siden 2011 har jeg blant annet slitt med angst og depresjon (frem til 2014), feilet en bachelorgrad fordi jeg ikke klarte å strukturere hverdagen, og i dag sitter jeg i samme situasjon med nye studier. I tillegg sliter jeg med mye dårlig hukommelse som igjen fører til “adhd – tax”. Gudskjelov har jeg kommet i gang med mesinering og klarer for en gangs skyld å konsentrere meg, men jeg føler at dette burde kommet mye tidligere. 

Kan dette være grunnlag for pasientskadeerstatning?