Personskadeforbundet LTN arrangerte i september et Medisinsk-juridisk nakketraumeseminar i Oslo. Med som arrangør var også vi i Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen.
Hovedtemaene på seminaret var:
- Skademekanismer og skadebiologi
- Smerteutvikling og symptomkronifisering
- Medisinske og juridiske forklaringsmodeller for vurdering av årsak
En av foredragsholderne var professor Mats Y. Svensson fra Chalmers Tekniska Universitet i Gøteborg, som er ekspert på forståelsen av biomekanikk og skadebiologi.
Svensson samarbeider blant annet med Volvo om forebyggende tiltak i biler, og fortalte om den pågående forskningen på feltet. Han kunne blant annet avsløre at det nå forskes på trykkforandringer i nakkeskivene, som oppstår i forbindelse med en whiplash-mekanisme, og som kan lede til nerveskader.
Det jobbes også med å utvikle mulige metoder for å avklare om man har fått nerveskader ved hjelp av blodprøver. Fra denne forskningen forventer man resultater i løpet av kommende vinter.
Lager testdukker som etterligner kvinner
Ellers var professoren tydelig på at forsikringsselskaper ikke kan bruke tekniske beregninger fra ingeniørfirmaer for å bestemme om en kollisjon har vært kraftig nok til å påføre skade på person etter en påkjørsel bakfra.
Riksadvokaten i Norge har tidligere omtalt slike tekniske beregninger som feil og uetisk i publikasjonen «Analyse av dødsulykker og straffesaksbehandlingen i trafikksaker».
Les også: Slakter forsikringsselskapenes bruk av teknisk sakkyndige i trafikkskadesaker
Professor Svensson fortalte at det nå utvikles testdukker for bilindustrien som etterligner kvinners fysiologi, og ikke bare menns størrelse, vekt og form. Dette er svært viktig fordi kvinner har et annet skadebilde enn menn.
Kvinner er gjennomsnittlig lavere, og har forholdsmessig lengre og spedere hals enn menn, og dette har selvsagt betydning for hvordan kreftene i en påkjørsel bakfra påvirker de ulike delene av kroppen. Bilseter og hodestøtter har hittil stort sett vært tilpasset menn av gjennomsnittlig størrelse.
Overfølsomhet kan føre til kroniske smerter
Professor Audun Stubhaug ved Oslo Universitetssykehus fortalte i sitt foredrag om om smerteutvikling og symptomkronifisering etter traumer, at oppdateringen av smerte varierer stort fra person til person, og at overfølsomhet for smerter kan forklare at noen blir kronikere.
Dette kan i stor grad forklare hvorfor mange får en symptomutvikling som en del leger ser på som atypisk, og som forsikringsselskapene gjerne bruker som argument for å avvise ansvar.
Et eksempel på en slik såkalt «atypisk symptomutvikling» er at symptomene blir verre over tid i stedet for å avta slik det forventes i henhold til den tradisjonelle forståelsen av den traumatologiske forklaringsmodellen.
En medisinsk forklaring på hvorfor symptomutviklingen i en del tilfeller avviker fra den traumatologiske forklaringsmodellen vil kunne få stor betydning for vurderingen av kravet til såkalte brosymptomer ved vurderingen av om det er årsakssammenheng mellom en ulykke og skadene, og også for kunnskapen om hvordan en whiplash-skade utvikler seg.
Lettere å vinne frem med krav om erstatning
Noen mennesker er mer sårbare enn andre, men de skal ha samme krav på erstatning som andre dersom de blir skadet.
Med mer nyanserte synspunkter ved vurderingen av årsakssammenhengen mellom varige skader og et nakketraume, vil det også kunne bli lettere å vinne frem med krav om erstatning.